Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HJORTETUNGE  

HJORTETUNGE
Asplenium scolopendrium
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Asplenium scolopendrium L.
Phyllitis scolopendrium (L.) Newman
Scolopendrium vulgare Sm.
Scolopendrium officinale Schwarz
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Hjorttunga.
DANSK:  Hjortetunge.
FINSK:  Hirvenkieli.
ENGELSK:  Hartstounge, Hart's-tongue fern, Hind's tounge, Horse tounge, Fox-tounge, Cow's-tounge (Irland), Buttonhole, God's-hair.
TYSK:  Hirschzunge, Hirschzungenfarn.
FRANSK:  Langue-de-cerf, Scolopendre.
SPANSK:  Lengua de ciervo.
 
FAMILIE
Småburknefamilien (Aspleniaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hjortetunge

BOTANISK BESKRIVELSE
Hjortetunge er en flerårig bregne som skiller seg fra alle andre bregner i vår flora gjennom sine uflikete, læraktige blad. Bladskiven er glinsende grønn eller gulgrønn, opptil 50 cm lang og 5 cm bred, og med noe bølgete kant og hjerteformet basis. Bladskaftet er kort med små lysebrune skjell. Sporangiesamlingene sitter i centimeterlange sprekker langs sidenervene på bladundersiden.
 
UTBREDELSE

Hjortetunge vokser over store deler av Europa, i Kaukasus, Nord-Afrika, Vest-Asia, Japan og østlige Nord-Amerika. I Norge er hjortetunge bare funnet på noen få lokaliteter ytterst på kysten i fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse forekomstene må ses på som nordlige utposter for utbredelsen på De britiske øyer og i Mellom- og Sør-Europa.

Plantene vokser primært på fuktige og skyggefulle steder, i grotter på kalkberg, skog, på strender og murer. Plantene opptrer ofte enkeltvis, men kan forekomme i stort antall der arten trives.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Bregnens bladplater kan samles hele sommeren, og de brukes gjerne friske, men kan også tørkes for seinere bruk.

Hjortetunge er ikke oppført i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.
 
INNHOLDSSTOFFER

Garvestoffer, slimstoffer, flavonoider (leucoanthocyanidiner), aminosyrer (aspartinsyre, glutaminsyre), thiaminase (bare i den friske planten), sukkerstoffer (sakkarose, invertsukker) mm.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Slimløsende, urindrivende, mildt avførende, mykgjørende, astringerende, sårhelende, febersenkende, hjertestyrkende, svettedrivende og galledrivende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse, urinveisplager, fordøyelsesplager, sår, brannsår og hemoroider.

 
OMTALE AV HJORTETUNGE

Betydningen av plantens vitenskapelige navn

Slektsnavnet Asplenium skal komme fra det greske ordet splen, som betyr milt. Artsnavnet scolopendrium kommer av det greske skolopendra (tusenbein), og var et plantenavn hos Theofrastos (300 f.Kr.).

Bruk av hjortetunge i elder tider

Oldtidens leger anså hjortetunge som en verdifull medisinplante, og vi vet at Galen (131-201 e.Kr.) brukte urten i form av uttrekk mot diaré og dysenteri. Det er urtens astringerende egenskaper som gjør at den er virksom som et stoppende middel.

I Irland har kokte blad av hjortetunge vært brukt i form av liniment for å lindre hemoroider, forbrenninger og skoldskader. Der har urten videre blitt brukt for å lindre insektstikk, hundebitt, ringorm, vorter og astma, i tillegg til at den var hovedingrediensen i et middel mot gulsott. Urten ble spesielt anbefalt for å ta bort tilstoppinger i lever og milt, og for å fjerne grus fra urinblæren.

Innvortes bruk av hjortetunge

I den grad man i dagens urtemedisin bruker hjortetunge innvortes, er det oftest sammen med andre urter i form av urtete ved milde betennelser og mindre blødninger i fordøyelseskanalen, f.eks. ved diaré og tykktarmsbetennelse. Hjortetunge skal virke gunstig på leveren og milten. Videre er urten slimløsende og kan brukes ved luftveisplager som bronkitt og irriterende tørrhoste. Hjortetunge har også vært brukt ved plager i urinveiene, som grus i blæren og nyrestein som ikke stenger for urinflyten, og som støttebehandling ved blærekatarr. For å gi en god virkning ved problemer i urinveiene bør man sørge for å innta minst to liter væske om dagen.

Hjortetunge brukt utvortes

Utvortes kan hjortetunge brukes som vask, våt kompress, omslag eller liniment på brannsår, skader og hemoroider, eller som munnvask eller gurglevann ved blødende tannkjøtt og betennelser i munnhulen og halsen.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen helseskader eller bivirkninger er kjent i forbindelse med bruk av hjortetunge i anbefalte terapeutiske doseringer. Ved blødninger bør urten bare brukes etter råd fra kvalifisert terapeut.

Selv om det ikke finnes rapporter om at hjortetunge er giftig, så vet vi at mange bregner inneholder kreftfremkallende stoffer, så det er lurt å være forsiktig. Mange bregner inneholder også thiaminase, et enzym som stjeler B-vitaminer fra kroppen. I små mengder vil ikke dette enzymet gjøre noen skade på personer som har et kosthold som er rikt på B-vitaminer, men inntak av store mengder frisk hjortetunge kan muligens gi helseproblemer. Enzymet thiaminase ødelegges av varme og hvis urten tørkes skikkelig, så hvis man koker urten vil enzymet ikke lenger være virksomt.

 
LITTERATUR
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland.  Portland / Cambridge, Timber Press 2004.
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs.  Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 1. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.   Berkshire, Foulsham 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.01.2012