|
ORMEFRØMALURT |
|
Artemisia cina |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Ormefrø. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Artemisia cina
O. Berg & C. F. Schmidt |
| Seriphidium cinum (O. Berg)
Poljakov |
| Artemisia maritima var. stechmanniana Bess. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| DANSK: Ormebynke. |
| ENGELSK: Levant
Wormwood, Levant Wormseed, Wormseed, Santonica, Chamomile-Leaved Artemisia, Sea
Wormwood, Cina. |
| TYSK: Wurmsamen,
Zitwer, Zitwerblüten. |
| |
| FAMILIE |
| Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Ormefrømalurt er en
inntil 60 cm høy buskaktig, flerårig plante med opprette stengler,
lange, tynne blader og små, avlange blomstrehoder. Tørkede, uåpnede
blomsterhoder brukes i urtemedisinen. De inneholder 3-5 små,
rørformede blomster. Blomsterhodene er omkring 3 mm lange og 1,5 mm
i diameter, grønngule når de er friske, men blir brune etter å ha
vært lagret en stund. Hvert blomsterhode har tallrike avlange og
avrundete kurvdekkblad som overlapper hverandre. Urten har en bitter
smak og en karakteristisk, aromatisk duft. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
|
Hjemmehørende i et
område fra det østlige Middelhav til Sibir, men dyrkes også andre
steder. Planten er særlig vanlig på steppene i Turkmenistan i områdene omkring Balkaschsjøen og Aralsjøen. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
|
Cinae flos: Ormefrø.
De såkalte ormefrøene er tørkede blomsterknopper av denne
malurtarten. De ser ved første øyekast ut som små brunaktige frø
(derfor navnet ormefrø), men er altså i realiteten blomsterknopper.
Blomsterknopper fra både viltvoksende og dyrkede planter sankes.
Drogen er også kjent under navnet Semen contra, som er en
forkortelse for Semen contra vermes ("frø mot ormer").
Ormefrø er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
|
Ormefrø inneholder
bl.a. en eterisk olje med 1,8-cineol som hovedkomponent (opptil 80 %)
og alfaterpineol og carvacrol. Videre seskviterpenlaktoner, omkring
2-6 % L-alfa-santonin og alfa-hydroksysantonin (= artemisin). |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Dreper
innvollsparasitter, særlig rundorm og trådorm. Febersenkende og
fordøyelsesfremmende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Innvollsparasitter som
rundorm og trådorm. Homeopatisk også ved
krampetrekninger,
søvnproblemer og anfall hos barn, humørsyke, voldsom hoste og
muskeltrekninger. |
|
|
|
|
OMTALE AV ORMEFRØMALURT |
|
Et middel mot innvollsorm
Planten var i den
klassiske, greske verden kjent som middel mot innvollsorm, og den har
siden vært brukt som ormemiddel. I 1830 renfremstilte en apoteker og en
farmasøyt i Tyskland hver for seg stoffet santonin fra blomsterknoppene.
Dette førte raskt til dannelsen av fabrikker for fremstilling av det
svært så etterspurte legemiddelet. Det finnes 2-3 % santonin i
blomstene, og i stedet for å frakte store mengder med blomsterknoppene
fra Russland til Europa, kunne man nå sende det konsentrerte santoninet.
Importen til Europa hadde tidligere vært 1000-1500 tonn ormefrø årlig,
men nå kunne man nøye seg med å ta inn 20-30 tonn santonin.
Det var først på
1800-tallet at det ble klart at ormefrø ikke var frø, men
blomsterknoppene på planten. Betegnelsen ormefrø ble likevel beholdt. Da
disse blomsterknoppene smaker svært bittert, måtte apotekene sørge for å
gjøre dem mer spiselige, noe som ble gjort ved å dekke dem med honning,
treak eller sjokolade. Den smeltede sjokoladen med ormefrø i ble formet
som små kaker, såkalte ormekaker. Disse har gjennom århundrer vært et
virksomt, og mye brukt middel mot barneorm.
Stoffet santonin i
ormefrø er en sterk gift, især for spolemark og barnemark. Disse ormene
blir lammet av giften og følger med avføringen ut. Santonin er særlig
effektiv mot rundormer, og til en viss grad mot trådormer, men lite
effektiv mot bendelorm. Preparater med santonin var inntil ca. 1950 de
helt dominerende midlene mot barneorm, men er nå blitt erstattet av
syntetisk fremstilte ormemidler. Planten er også blitt brukt som et
febersenkende middel, og da den inneholder mye bitterstoffer har den en
stimulerende virkning på fordøyelsen.
Siden santonin er
giftig, var det ikke risikofritt å innta ormefrø, og mange ble
santoninforgiftet. Forgiftningen kunne ytre seg som hodepine, kvalme,
oppkast, diaré og synsforstyrrelser. Selv små doser av santonin vil gi
betydelige virkninger på synet, særlig vil fargesynet bli endret.
Santonin kan i store doser gi epilepsi-lignende kramper.
Ormefrømalurt i
homeopatien
Homeopatmiddelet
Cina lages av ormefrømalurt. Cina ble utprøvd i 1829 av
Hahnemann, som følte at plantens verdifulle helbredende egenskaper gikk
langt ut over den tradisjonelle bruken som et avføringsmiddel.
Rastløshet, hektisk livsstil, nesepilling og skjæring av tenner er
typiske symptomer for de som kan ha nytte av Cina. Søvnen er ofte
urolig og preget av mareritt, og alle symptomer kan bli verre om natten.
I tillegg til å brukes mot innvollsorm, har Cina også vært
anvendt til behandling av krampetrekninger og anfall hos barn. I dag
brukes middelet fortsatt mot orm, samt mot humørsyke, voldsom hoste,
muskeltrekninger og søvnproblemer hos barn. |
|
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ormefrø må ikke tas
under graviditet. Drogen skal bare brukes under kyndig veiledning,
spesielt ved behandling av barn under 12 år. 10 g med ormefrø kan
føre til dødelig forgiftning, men forgiftning kan også forekomme med
terapeutiske doser, med epileptiske krampetrekninger, mageplager,
kvalme, oppkast, nyreirritasjon, synsforstyrrelser etc. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
|
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton,
Florida, CRC Press 2002. |
|
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo,
N.W.Damm & Søn AS 2002. |
|
Nielsen,
Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1980. |
|
Vasshaug,
Jørgen: Nyttevekster i farger. Oslo,
Aschehoug & Co. 1957. |
|
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
|
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 22.10.2010 |
|
|
|
|
|