Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HÅRMALURT   

HÅRMALURT
Artemisia capillaris
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Artemisia capillaris Thunb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Trådbladet Malurt.
ENGELSK:  Fragrant wormwood, Oriental wormwood, Capillary Artemisia, Capillaris.
FRANSK:  Armoise capillaire.
JAPANSK:  Inchinko.
KINESISK:  Yin Chen Hao.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
 

 


BOTANISK BESKRIVELSE
Hårmalurt er en rikt greinet, 30-100 cm høy halvbusk med purpurfargede stengler og fint oppdelte, lyst grønne og svært aromatiske blad. Topper med små, purpurbrune blomster kommer fra august til oktober og frøene modnes fra september til oktober.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Kina, Japan, Korea og Filippinene. Hårmalurt dyrkes i Kina for medisinsk bruk.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Artemisiae yinchenhao herba: Unge skudd og blad av hårmalurt. Disse høstes om våren når plantene er 6-10 cm høye, og tørkes for seinere bruk.

Alle Artemisia-arter (unntatt estragon) er i Norge klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hårmalurt inneholder bl.a. scoparon, 6,7-dimetoxykumarin, klorogensyre, kaffeinsyre, beta-pinen, capillin, capillon, capillen, capillarin, stearinsyre, palmitinsyre, oleinsyre, linolensyre og arachidinsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, aromatisk, urindrivende, febersenkende, betennelseshemmende, leverstyrkende, galleblærestyrkende, fordøyelsesstyrkende, bakteriehemmende, virushemmende og blodåreutvidende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leversykdommer, gulsott som følge av "fuktig hete" eller "fuktig kulde", hepatitt, galleblæreplager, febersykdommer, bitter smak i munnen, smerter i siden, svimmelhet, kvalme, appetittløshet og hodepine.
 
OMTALE AV HÅRMALURT

Bruk av hårmalurt i kinesisk urtemedisin

Hårmalurt har vært brukt i kinesisk medisin i over 2000 år. Urten klassifiseres som bitter, skarp og kjølig, og påvirker meridianene Lever, Milt, Galleblære og Mage. De medisinske egenskapene til planten ble først beskrevet i Den guddommelige ektemanns klassiker, som ble skrevet i det første århundre e.Kr.

Hårmalurt brukes ved "fuktig hete" i Lever og Galleblære, og ved gulsott forårsaket av enten "fuktig hete" eller "fuktig kulde". Dessuten ved "hete" som fører til symptomer som vekslende feber og kuldetokter, bitter smak i munnen, kvelende følelse i brystet, smerter i siden, svimmelhet, kvalme og appetittløshet.

Urten fjerner "fuktig hete" fra lever og galleganger, og demper feber. Det er et effektivt remedium for leverproblemer og er særlig nyttig ved behandling av hepatitt og gulsott. Den er bl.a. funnet effektiv til behandling av hepatitt B. Urten er lite egnet til selvmedisinering, da den vanligvis kombineres med forskjellige andre urter ved ulike typer av gulsott. Husk at ved alle tilfeller av gulsott må man oppsøke lege umiddelbart.

Moderne forskning har bekreftet at planten har en styrkende virkning på leveren, galleblæren og fordøyelsessystemet. Planten er også betennelseshemmende, urindrivende, bakteriehemmende, virushemmende og blodåreutvidende. Den ble tidligere lagt på utvortes i form av et plaster for behandling av hodepine. Vanlig dosering i kinesisk urtemedisin er 9-15 g urt daglig, brukt i form av et varmtvannsuttrekk.

Dyrking av hårmalurt

Hårmalurt angis å være enkel å dyrke. Den foretrekker en veldrenert, svakt basisk jord og foretrekker en solrik vokseplass. Etablerte planter er tørketolerante og plantene lever lengre og blir mer robuste og aromatiske når de dyrkes på en karrig jord. Formeres med frø som sås i drivhus. Kan også formeres med stiklinger i juli/august, eller deles om våren eller høsten. Klarer temperaturer ned til -5 °C, så arten er neppe hardfør noen steder i Norge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Selv om det ikke er angitt noen advarsler eller bivirkninger for denne arten, vet vi at hudkontakt med noen arter i denne planteslekta kan forårsake utslett eller andre allergiske reaksjoner hos noen personer. Hårmalurt er kontraindikert for gravide, og urten er ikke egnet til barn under 12 år, hvis den ikke er foreskrevet av en kvalifisert urteterapeut. Denne urten skal ikke brukes når det foreligger gulsott som skyldes underskudd av Qi uten tegn på "fuktig hete".

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 10.01.2013