Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SØTMALURT   

SØTMALURT
Artemisia annua
 
ANDRE NORSKE NAVN
Sommermalurt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Artemisia annua L.

I noen deler av Kina brukes en annen malurtart, Artemisia apiacea, på samme måte som søtmalurt.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sommarmalört.
DANSK:  Enårig Bynke.
FINSK:  Kesämaruna, Rikkamaruna.
ENGELSK:  Sweet wormwood, Sweet Annie, Sweet sagewort, Annual wormwood, Annual mugwort.
TYSK:  Einjähriger Beifuss.
FRANSK:  Armoise annuelle.
JAPANSK:  Seikõ.
KINESISK:  Qing Hao, Qing-guo.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av søtmalurt

BOTANISK BESKRIVELSE
Søtmalurt er en ettårig, rasktvoksende malurt-art som kan bli 2 m høy. Planten har lysegrønne, fjærdelte og sagtannete blad, og ubetydelige, små gule blomster som kommer på seinhøsten. Planten har en sterk aromatisk duft, særlig på solrike steder.
 
UTBREDELSE
Søtmalurt er hjemmehørende i Eurasia, fra Sørøst-Europa til Kina, Japan, Sibir, Korea, India og Vest-Asia. Den er dessuten naturalisert i Sentral- og Sør-Europa. I Kina forekommer urten som ugras i mange av fjellområdene, på skrotemark og langs veier. I Nord-Amerika er søtmalurt naturalisert på mange steder, hovedsakelig fra planter som har vært dyrket i urtehager. I den seinere tid er urten blitt dyrket kommersielt både i Kina og USA.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Artemisiae annuae herba: Stengler og blad av søtmalurt. Urten høstes om sommeren før blomstring.

Søtmalurt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Et seskviterpenlakton med navn artemisinin regnes som hovedvirkestoffet i søtmalurt. Urten inneholder ellers eterisk olje (med abrotamin og betabourbonen), flavonoider og vitamin A.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bittermiddel, malariamiddel, parasitthemmende, febersenkende, antibiotisk, blodstoppende, soppdrepende, immunstyrkende og fordøyelsesfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Malaria, feber uten svetting, hodepine, svimmelhet, åndenød, neseblødning, sommerforkjølelser, nattsvetting, "varme"-overskudd, dårlig fordøyelse, diaré, dysenteri, hudplager, sår, øyensykdommer og leptospirose (Weil's sykdom).
 
OMTALE AV SØTMALURT

Innledning

I Kina er det lang tradisjon for å bruke søtmalurt som middel mot feber og malaria. Der sies det at urten fordriver varme, kjøler blodet, fjerner feber og reduserer sommer-hete-syndrom (karakterisert ved hodepine, tørr munn, feber, overdreven svetting, irritabilitet og andre symptomer).

Undersøkelser har vist at søtmalurt har antibiotisk virkning ved mange soppsykdommer som er knyttet til huden. Dessuten virker den på leptospirose (Weil's sykdom), en leversykdom som er forårsaket av en bakterie. 

En effektiv urt mot malaria

Søtmalurt har direkte virkning på malariaparasitten Plasmodium, en protozo som overføres til mennesker fra infisert malariamygg. På 1970- og 1980-tallet ble det lagt ned svært mye tid og energi i å studere søtmalurt (qing-hao) og qinghaosu (i internasjonal litteratur kalt artemisinin), det stoffet i urten som har vist seg å være virksomt mot malaria. En rekke vitenskapelige institusjoner fra mange provinser i Kina har deltatt i forskningen. En studie publisert i 1979 rapporterte om nær 100 % suksessrate ved behandling av 2099 pasienter som var infisert av malariaparasittene Plasmodium vivax (1511 personer) og Plasmodium falciparum (588 personer). Studien ble utført fra 1973 til 1978 og arbeidet vakte internasjonal interesse.

Artemisinin ble først isolert av en kinesisk forskergruppe i 1972. Søtmalurt er den eneste Artemisia-arten som til nå er funnet å inneholde merkbare mengder artemisinin. Stoffet er blitt syntetisert av forskergrupper i Sveits, Kina og USA, men fremdeles er det mye billigere å utvinne det fra søtmalurt. Med bakgrunn i dyreforsøk, er det antydet at artemisinin også kan virke hemmende på utviklingen av brystkreft, men her trengs det mer forskning for å fastslå om resultatene kan overføres til mennesker.

Malaria er den vanligste infeksjonssykdommen i verden. Den angriper mellom 200 og 300 millioner personer hvert år og forårsaker årlig så mye som tre millioner dødsfall. Mens malaria er kommet under kontroll i mange land etter at bruk av DDT utryddet myggene som overfører de parasittiske protozoene, og ved bruk av kininmedisiner, er sykdommen fremdeles et alvorlig helseproblem over hele verden. Noe som er særlig alvorlig er at malariaparasitten har utviklet resistens mot de kininmedisinene som har vært brukt til å behandle sykdommen. Kinin kommer fra det søramerikanske kinatreet (Cinchona pubescens) og kinin som malariamedisin ble først kjent for europeere i 1630-årene. Artemisinin blir betraktet som den viktigste nye malariamedisinen på over 300 år.

Bruk av urten i kinesisk urtemedisin

Urten brukes altså ved malaria med symptomer hvor det veksler mellom feber og frysninger. Søtmalurt har en kjølig, bitter smak og brukes mot tilstander som skyldes sterk varme, spesielt med symptomer som feber, hodepine, svimmelhet og trykk over brystkassen. Ellers anvendes den i Kina ved underskudd på Yin eller Blod, med hete-tegn som feber om natta uten svetting, og for "blod-hete" med symptomer som sår, blødende utslett og neseblod. Slik urten brukes i Kina, er vanlig dosering 3-10 g urt per dag i form av avkok. Urten må imidlertid ikke kokes lenge.

I Kina brennes bladene som røkelse for å drepe mygg. Også frøene benyttes i kinesisk folkemedisin, mot appetittløshet, tarmgass, dårlig fordøyelse og nattsvetting hos tuberkulosepasienter.

Annen bruk av søtmalurt

I tillegg til å bli dyrket for å utvinne de medisinsk aktive innholdsstoffene, blir søtmalurt også dyrket i urtehager for bruk i tørrdekorasjoner, potpurri eller kranser. Urten inneholder dessuten en eterisk olje som kan utvinnes.

Dyrking av søtmalurt

Søtmalurt er en hardfør urt som kan dyrkes i mange typer jord, men den foretrekker å stå i full sol. Urten er lett å formere fra frø og kan sås direkte i hagen, eller gis en forkultur innendørs og plantes ut ca. seks uker etter såing. Arten er svært variabel med hensyn til størrelse, vekstform og kjemiske innholdsstoffer, og i den kommersielle dyrkingen har man funnet fram til varianter som har høyt innhold av stoffet artemisinin. Selv om malaria er en tropesykdom, er det enklest å dyrke søtmalurt i områder med temperert klima. Søtmalurt kan også dyrkes som en ettårig vekst i Norge, men det er usikkert om plantene vil inneholde artemisinin av betydning når de dyrkes under våre himmelstrøk.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Søtmalurt må kun brukes under kvalifisert veiledning og må ikke anvendes under graviditet. Denne urten må  brukes med forsiktighet av de som har diaré som skyldes "svak og kald Milt og Mage", og de uten tegn på "hete" som skyldes Yin-underskudd.

 

Flere bilder av søtmalurt
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 
INTERNETTSIDE
http://www.ens-newswire.com/ens/dec2005/2005-12-20-09.asp#anchor5  (om artemisinin mot brystkreft)
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 15.08.2016