Svartsurbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Tradisjonell bruk av svartsurbær

Siden svartsurbær er en nordamerikansk plante er det liten tradisjon knyttet til medisinsk bruk av fruktene i Vesten. Fra Amerika vet vi at enkelte indianerstammer spiste fruktene som mat, og det er kjent at te laget på fruktene har vært brukt til behandling av forkjølelse.

I Norge og andre land i Europa og Asia har svartsurbær vært dyrket som en prydbusk, først og fremst fordi den er svært hardfør og lite utsatt for skadedyr og sykdommer, og fordi bladene får en svært vakker rød høstfarge som står i fin kontrast til de glinsende svarte fruktene, som henger i klaser. I Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen har svartsurbær i lengre tid også vært dyrket for bærenes skyld.

Svartsurbær til saft og syltetøy

Fruktene kan spises når de er kokt. De bør være helt moden før de spises og er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Frukten er rik på pektin og kan tilsettes andre frukter som har lavt pektininnhold for å bidra til å gjøre syltetøyet stivt. Det blir sagt at pektin også beskytter kroppen mot stråling.

Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vin-industrien. I Polen ligger produksjonen av slike bær på 10 000 - 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.

Den medisinske verdien av svartsurbær

Det er spesielt det høye innholdet av antioksidanter som har gjort at svartsurbær er blitt populær i helsekostbransjen. Nivået av antioksidanter ligger på tilsvarende nivå som det vi finner i nyper. Saft som er presset ut av fruktene uten oppvarming kan inneholde mer enn 1000 mg antocyaniner per liter. I tillegg inneholder saften betennelseshemmende stoffer og en del mineraler og vitaminer.

Antioksidanter beskytter kroppen mot frie radikaler og kan ha en gunstig virkning mot en rekke sykdommer, som f.eks. hjertekarsykdommer, hjerneslag, øyenlidelser, diabetes og kreft. Nyere forskning har vist at høye konsentrasjoner av polyfenoler og antocyaniner kan styrke immunforsvaret, regulere blodtrykket, senke kolesterolinnholdet i blodet, beskytte urinveiene og virke styrkende på hjertet. Antocyaniner i bær kan bidra til å hemme harskning av fettstoffer. Blant annet beskytter de LDL-kolesterol mot oksidering, noe som kan være viktig for å forebygge hjertekarsykdom. Mye tyder også på at innholdsstoffer i svartsurbær kan motvirke kreft. Amerikanske forskere som har studert den krefthemmende effekten til antocyaninrike bær fant at ekstrakter av svartsurbær var mer effektive mot tarmkreftceller enn ekstrakter av blåbær og druer.

De helsebringende egenskapene til svartsurbær vil helt sikkert gi økt interesse både i helsekostbransjen og næringsmiddelindustrien for denne vakre og lettdyrkede prydbusken. Som en nisjeproduksjon i landbruket har dyrking av svartsurbær allerede kommet i gang her i landet.

Dyrking

Svartsurbær kan dyrkes på mange typer jordsmonn, men trives best på en noe sur og ikke alt for tørr jord. Buskene er lite næringskrevende og er bra motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. De kan enkelt dyrkes uten bruk av sprøytemidler, og egner seg derfor godt til økologisk dyrking. Det finnes kultivarer som gir ekstra stor avling av frukter.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.