|
STORBORRE |
|
Arctium lappa |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Klengjegras,
Klåteblom, Lungegras. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Arctium
lappa L. |
|
Arctium majus Bernh. |
| Arctium vulgare A. H.
Evans |
| Lappa major
L. |
| Lappa
vulgaris Hill. |
|
|
Ullborre (Arctium tomentosum) forveksles ofte med
storborre, og brukes på samme måte som storborre i urtemedisinen. |
|
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Stor
kardborre, Rotkardborre. |
| DANSK: Glat burre,
Læge burre. |
|
ISLANDSK: Króklappa. |
| FINSK: Isotakiainen. |
| ENGELSK: Burdock, Greater Burdock,
Edible Burdock, Grass
Burdock, Beggar's Buttons, Lappa, Burs, Gypsy Rhubarb, Personata, Happy Major, Clotbur, Cocklebur, Hardock, Harebur, Hurrbur, Gobo. |
| TYSK: Filzklette,
Grosse Klette, Klette. |
|
FRANSK: Bardane,
Grande bardane, Artichaut. |
|
SPANSK: Lampazo
mayor, Bardana. |
| KINESISK: Niu Bang Zi. |
| |
| FAMILIE |
| Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En
grov,
høy, toårig urt med greinete stengel og store, hele og stiklede blader.
Roten er en inntil 30 cm lang og 5 cm tykk pelerot som inneholder mye
karbohydrater. Tallrike, kuleformede kurver samlet i halvskjermer. Kurvene er 3-4 cm
brede og har blekt røde blomster i juli-august. Blomstene er omgitt av
strittende, stive kurvdekkblader, hvert med en liten kvass krok i spissen.
Fruktene er ribbete på langs, med fnokk som faller lett av. Planten har
en særegen lukt og noe bitter smak. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Vanlig i sørlige deler av Norge. Ellers i verden utbredt i Europa og nordlige Kina. Naturalisert i Nord-Amerika. Dyrkes i Europa og Kina. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Bardanae radix: Borrerot. Bardanae
herba: Borreurt. Bardanae folia: Borreblad. Bardanae
fructus: Borrefrø. Drogene har en svak duft. Smaken er slimaktig, til å begynne med søtlig, men seinere bitter. Planten graves opp i juli, og bladene og rota tørkes. Frøene samles når de er modne.
De brukes i kinesisk urtemedisin i form av avkok av 3-9 g frø per dag.
Storborre
er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk i Norge klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Roten inneholder inulin (opptil 45%), fettsyrer, organiske syrer, fenolsyre, lignaner, sesquiterpener, garvestoffer og slim.
Frøene inneholder arctiin, l-arctigenin, isoarctigenin, arachidinsyre,
gobosterin og essensielle fettsyrer. Polyacetylener i urten har
bakteriehemmende og sopphemmende virkning. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Mildt urindrivende,
mildt avførende, febersenkende, leverstyrkende, desinfiserende, avgiftende,
blodrensende,
antibiotisk, antiseptisk,
bakteriedrepende, sopphemmende, kløestillende, sårhelende,
betennelseshemmende, svettedrivende, galledrivende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende,
krefthemmende, nærende og foryngende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Urinveisinfeksjoner, forgiftninger,
opphopning av avfallsstoffer, soppinfeksjoner,
bakterieinfeksjoner, kreft,
feber, nyrestein, urinsyregikt (podagra), leddgikt, ødemer, gulsott, revmatisme,
isjias, høyt blodsukker, høyt kolesterol,
dårlig fordøyelse, anoreksi, håravfall, seborré, kviser, furunkler, kløe, sår, brannsår,
uren hud og hudsykdommer som skabb, eksem og psoriasis. I kinesisk
urtemedisin brukes avkok av frøene ved opphovna,
rød og sår hals, feber, hosting, lungebetennelse, bronkitt, meslinger (i
tidlig stadium), hudskader, byller og vannkopper hos barn. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Den helbredende virkningen til storborre var kjent allerede i
antikken. Bladene ble brukt utvortes på infiserte sår og til behandling
av forskjellige hudsykdommer. For innvortes bruk lagde man avkok av den
malte roten. Man kan nesten si at storborre var de gamle romernes
penicillin. I dag vet vi at storborre inneholder et bakteriedrepende
stoff som blant annet virker på farlige bakterier som stafylokokker.
En
avgiftende urt
Medisinsk er storborre først og fremst en blodrenser som
virker avgiftende på kroppen, og som kan løse opp forstoppelser i
hjertekarsystemet, lymfesystemet, åndedrettssystemet og urinveissystemet.
Den kan hjelpe til med å fjerne overskudd av væske i kroppen, og
den stimulerer utskillelsen av giftige avfallsstoffer, noe som letter
belastningen på leveren. Storborrerot virker avgiftende på nyrene og
galleblæren, i tillegg til at den øker svettingen, noe som også bidrar
til å fjerne giftige avfallsstoffer. I denne sammenhengen er storborrerot
brukt til å behandle lidelser som har oppstått etter overbelastning av
giftstoffer, f.eks. infeksjoner og hudlidelser som kviser, byller og
furunkler. Slimstoffer og garvestoffer i planten gir en oppbløtende,
kløestillende og sårhelende effekt. Storborre virker ellers generelt
stimulerende på fordøyelsen.
Man kan ha nytte av storborre ved mange forskjellige helseplager. Langvarig bruk av te laget av roten eller frøene kan
lette leddbetennelser, gikt og isjias ved å redusere opphovningen rundt
leddene og hjelpe kroppen med å løse opp forkalkninger. Urteleger i både
Asia og Europa har lenge brukt rot og frø av storborre ved behandling av
kroniske hudsykdommer, særlig eksem. Europeiske urtekyndige bruker
storborrerot fordi den synes å hindre kroppens eget immunforsvar i å
angripe huden. Japanske urteleger bruker storborrefrø som et antibiotikum
som kan drepe streptokokkbakterier og sykdomsfremkallende sopper som kan
infisere skadet hud.
Storborrerot
for hår og hodebunn
Olje av storborrerot har i tradisjonell europeisk
urtemedisin vært populær til behandling av hår og hodebunn. Den styrker
håret, øker glansen og motvirker håravfall, og har blitt brukt mot kløe
og flass i hodebunnen. I Frankrike brukes storborre mot seborré, en
hudsykdom i hodebunnen som fører til for tidlig håravfall. Studier i
nyere tid har vist at olje fra storborrerot er rik på fytosteroler og
essensielle fettsyrer, stoffer som trengs for å få en frisk hodebunn og
naturlig hårvekst.
Storborre
og kreft
Kreftforskere har oppdaget et stoff i storborrerot som har
evne til å redusere cellemutasjoner. Storborrerot har også blitt kjent
ved at den er en av de fire urtene i Essiac, en viktig alternativt
kreftmedisin. Den finnes også i antikreftmedisinen Hoxsey’s eliksir.
Laboratorieforsøk på dyr har vist at kostfiberen arctiin, som finnes i
storborrefrø, kan redusere eller stoppe veksten av brystkreft i tidlige
stadier. Disse fibrene kan ha gunstig effekt også på kreft i
bukspyttkjertelen og endetarmen. Storborre virker sakte, men er i denne
sammenhengen blitt betegnet som en mirakuløs plante. I litteraturen
henvises det allerede i 1887 (i Ukraina) til storborre som en spesifikk
kur mot brystkreft. Storborre er høyt ansett som en komplementær
kreftmedisin, og likeså som et godt forebyggende middel mot kreft.
Blodsukkersenkende
virkning
Storborre kan være et verdifullt kosttilskudd for
diabetikere. En ekstrakt laget av storborrerot har i dyreforsøk vist seg
å ha en blodsukkersenkende effekt som varer lenge. Det virker bl.a. ved å
fylle tarmene med fiber, noe som hemmer opptaket av sukker. Storborrefiber
beskytter også mot opptak av giftige stoffer i maten. Disse fibrene fordøyes
i tarmene ved hjelp av bakterier, men først etter at de har kommet ut i
tykktarmen. I fordøyelsessystemet skjer opptaket av de fleste næringsstoffene
i tynntarmen, og dette gjør det mindre sannsynlig at giftige stoffer vil
komme inn i kroppen. Innholdet av krom i storborre hjelper også til å
regulere blodsukkerverdiene. Storborre kan også hjelpe til å reparere en
skadet lever og beskytte den mot videre skader. I løpet av så lite som
to uker med inntak av storborre har det vist seg at symptomer på
leverskade kan lindres.
Anvendelse og
dosering
Vanlig dosering av storborrerot er 1 teskje tørket og opphakket rot
til en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i 10-20 minutter
før urten siles fra og teen kan drikkes. Drikk en kopp daglig.
Urteleger anbefaler 2-4 ml storborretinktur per dag, eller 1-2 gram av
roten i kapsler 3 ganger daglig.
Vanligvis
brukes storborrerot i blanding med andre urter, f.eks. sammen med
stemorsblomst (Viola tricolor),
brennesle (Urtica dioica) og
valnøttblad (Juglans regia) i en "eksem-te".
Friske blad av storborre kan brukes utvortes som omslag.
Storborre
i kinesisk urtemedisin
I
kinesisk urtemedisin brukes både frøene og roten av storborre. Frøene
klassifiseres som kalde og skarpe, mens roten er kald og bitter. Urten påvirker
organmeridianene Lunge og Mage. Frøene brukes til å behandle
”vind-hete” feber og sår hals. De hjelper ved ulike hudsykdommer som
meslinger i et tidlig stadium, vannkopper, elveblest,
byller og kviser. De er
også effektive ved kusma, betente
mandler, forkjølelse, lungebetennelse og feber.
Roten brukes som mat og som en generelt avgiftende urt for blodet og
lymfesystemet.
Storborre
som mat
Deler av storborreplanten kan spises.
Den unge roten smaker
omtrent som skorsonerrot når den blir kokt. Ristede røtter har dessuten
vært brukt som kaffeerstatning. Unge skudd og stengler kan behandles som
asparges, eller spises rå i salater. I Japan dyrkes planten til mat, og
brukes på grunn av den gode smaken. Storborrerot inneholder omkring 45 % inulin, en form for stivelse som ikke kan fordøyes av mennesker og som
derfor passerer rett gjennom fordøyelsessystemet. Hos enkelte kan det
forårsake gjæring i tarmene, og dermed mye tarmgass. Inulin kan omdannes
til et søtstoff som diabetikere kan ha nytte av. Da noen av plantens
aktive innholdsstoffer tapes ved oppvarming, er det mest effektivt å
tygge frisk rot eller innta pulver laget av den tørkede roten. Roten
eller rotpulveret taper seg fort i kvalitet, og bør derfor ikke lagres i
mer enn ett år. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
|
Bruk av storborrerot i
anbefalte doser regnes som trygt. Det er ingen kjente giftvirkninger ved
bruk av urten i anbefalt dosering. Store mengder storborrerot kan
imidlertid stimulere livmoren, og urten er derfor anbefalt brukt med
forsiktighet av gravide. Bruk av storborre kan gi noe løs avføring. I
kinesisk urtemedisin frarådes det å bruke frøene av storborre på åpne
streptokokkinfeksjoner, eller under seine stadier av meslinger. I Kina
brukes heller ikke urten ved diaré eller når det foreligger underskudd på qi
(chi).
|
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
|
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993.
|
|
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
|
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
|
Dragland,
Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling
av medisinplanter. Ås, Forskningsparken i
Ås 1996. |
|
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
|
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine
of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants.
Portland, Rudra Press 1996. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
|
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
|
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
|
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
|
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
|
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
|
Thomsen, Michael: Håndbog i
lægeplanter. Første udgave. Hobart, Tasmania 2008.
Kompendium. |
|
Tierra, Lesley: Healing
with Chinese Herbs. Freedom, The Crossing Press 1997. |
|
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
|
Weed, Susun S.: Breast
Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way. Woodstock, Ash Tree
Publishing 1996. |
|
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford
University Press 2005. |
|
|
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 14.03.2010 |
|
|
|
|
|