Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KATTEFOT   

KATTEFOT
Antennaria dioica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kattelabb, harelabb, jaselabb, puselabb, bikkjelabber, revelabb, harefot, antueldgras, gustegras, vortegras, evighetsblomst, fløyelspute.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Antennaria dioica (L.) Gaertn.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Garjágázza / Busságeahpil.
SVENSK:  Kattfot / Harefot / Gudløst gras.
DANSK:  Kattefod / Almindelig kattefod / Sandkattefod.
FINSK:  Kissankäpälä.
ENGELSK:  Catsfoot / Cat's foot / Cat's ears / Mountain everlasting / Life everlasting / Pussy-toes.
TYSK:  Katzenpfötchen / Gemeines Katzenpfötchen / Gewöhnliches Katzenpfötchen / Himmelfahrtsblümchen / Zweihäusiges Katzenpfötchen / Ewige Blume.
FRANSK:  Pied-de-chat dioïque / Patte de chat / Cottoniere imortelle.
SPANSK:  Pie de gato.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kattefot
Tegninger av kattefot

BOTANISK BESKRIVELSE
Kattefot er en lav, flerårig plante med en krypende jordstengel som er rikt forgreinet slik at planten kan danne en matte av bladrosetter på bakken. Fra jordstengelen utgår det rotslående, overjordiske utløpere som danner bladrosetter og 10-20 cm høye stengler med blomsterkurver. Både stenglene og undersiden av bladene er kraftig hvitfiltet. Bladoversiden er grønn, og bladene beskyttes i tørt vær ved at bladplatene klapper sammen langs midtnerven. Blomsterstanden består av fra tre til åtte kurver som sitter tett sammen i toppen av stengelen, og blomstenes hvite eller svakt rødlige farge skyldes kurvdekkbladene. Kattefot er særbu (gjenspeiles i artsnavnet dioica), og hann- og hunnblomster finnes derfor på forskjellige planter. Hannplantene har vanligvis hvitt kurvdekke, mens hunnplantene er rødlige.
 
UTBREDELSE
Kattefot er naturlig utbredt i Europa og Asia, og planten vokser på tørr, sandholdig jord på solåpne steder på berg, i heier, skog og beitemark. I Norge finnes kattefot over hele landet, og planten er vanlig også i fjellet, hvor den er funnet opp til 2000 moh. i Jotunheimen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Antennariae dioicae flos: Blomsterhodene av kattefot.
De rødfargede hodene ble ansett å ha kraftigere virkning enn de hvite. Den tørkede urten har en behagelig aroma og en bitter smak.
 
INNHOLDSSTOFFER
Flavonoider (inkl. luteolin), eterisk olje, triterpener (som ursolsyre og steroler), garvestoffer og bitterstoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, mildt urindrivende, astringerende, lever- og gallestimulerende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Infeksjoner i fordøyelsessystemet, diaré, lever- og galleblæreplager, hepatitt, utslett, helvetesild, meldrøyeforgiftning, skjedebetennelse, betente mandler, bronkitt og lungebetennelse.
 

 
KATTEFOT

Som nyttevekst har kattefot lenge vært en kulturhistorisk kuriositet. Den har vært brukt av leger som middel mot brystsyke, men ble etter hvert funnet å være uvirksom. I norsk folkemedisin var planten tidligere mye brukt, særlig mot utslett og andre slags hudsykdommer. Et par lokalnavn, antueldgras og gustegras, viser raskt vei til bruken. Antueld er en popularisering av St. Antons ild, en sykdom som forårsakes av meldrøyeforgiftning. Meldrøye er en sopp som vokser på matkornet og fører til kraftig sammentrekning av blodkarene. Manglende blodforsyning fører videre til utslett og sår, og i seinere stadier til koldbrann i armer og bein.

Navnet gustegras er avledet av en sykdom som ble kalt alvgust eller elvesleik. Kontakt med overnaturlige vesener, alver, var regnet som sykdomsårsaken. Sykdommen er det vi i dag kaller helvetesild (Herpes zoster). Etter hvert som meldrøyeforgiftningene ble sjeldne, overførte man navnet antueld i stor grad til helvetesilden. Denne bruken var typisk norsk og bygde på signaturlæren. Du kan lese mer om denne bruken i Høegs bok om 'Planter og tradisjon'.

Også i Mellom-Europa benyttet man kattefot, men her først og fremst ved gallesykdommer og luftveislidelser. Den inngikk også i bryst-teer mot bronkitt og lungebetennelse.

Medisinsk virkning av kattefot

Som medisinplante har ikke kattefot nevneverdig betydning i våre dager og arten er heller ikke omtalt i de mest moderne bøkene om medisinplanter. Den kulturhistoriske bruken av planten er imidlertid ganske interessant og viser at det hovedsakelig var her i Norden at planten ble benyttet som medisinplante.

Kattefot er en astringerende, aromatisk urt som har urindrivende virkning og stimulerer leveren og galleblæren. Den brukes innvortes ved lever- og galleblæreplager, hepatitt og diaré. Utvortes kan den brukes som gurglevann ved betente mandler og som skyllemiddel ved skjedebetennelse.

Plantens farmakologiske virkningsmekanismer er ikke kjent og de påståtte virkningene fra folkemedisinsk bruk er ikke dokumentert gjennom vitenskapelige undersøkelser.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Så langt vi har kunnskap i dag, er det ingen risiko forbundet med å bruke kattefot på tradisjonell måte.

 

Flere bilder av kattefot
KILDER
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Faarlund, Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.  NKS-Forlaget 1981.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 9.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn