Oksetunge kan trives i mange jordarter, men foretrekker en næringsrik og veldrenert jord på en solrik vokseplass. Formeres med frø som spirer bedre etter en kortvarig stratifisering (kuldebehandling etter at de er sådd). Frø kan også sås utendørs om høsten.

I den danske legen Henrik Smith sin legebok fra 1557 er det beskrevet at oksetunge kunne brukes som et hjertestyrkende middel og et middel mot pest. Utvendig anvendte Smith bladene til å legge på hoggormbitt, og et uttrekk av urten ble brukt til øyenbadevann. Også Simon Paulli (1603-1680) anbefaler urten som hjertemedisin og som middel mot pest, samt mot melankoli. Han skriver at urten kan brukes på samme måte som agurkurt (Borago officinalis). Den kunne bl.a. strøs på gulvet blant folk i godt lag og bidra til å gjøre dem glade.

Dansken Henrik Harpestreng, som levde på 1200-tallet, anbefaler at "hete og tørre pasienter" skal ta planten med vin, den gjør godt mot "hjertesmerter" og trekker alt vondt fra lungene. Oksetunge skulle videre hjelpe på hukommelsen og styrke hjernen. I andre legebøker nevnes urten i forbindelse med skyllevann mot tannverk og dårlig ånde. I norsk folkemedisin har vi få tradisjoner knyttet til bruk av oksetunge.

Medisinsk bruk av oksetunge

Det er den blomstrende stengelen, noen ganger også roten, som blir anvendt medisinsk. Selv om oksetunge tidligere var en populær urt ved hoste, hjerte- og urinveisplager, brukes urten sjelden av urteleger i våre dager. Blant innholdsstoffene finner vi kiselsyre, alkaloider og slimstoffer. Disse forbindelsene gir oksetunge en slimløsende virkning, og urten ble derfor brukt til å behandle hoste, bronkitt og andre bryst- og halsinfeksjoner.

Utvortes kan bladene brukes på kutt og skrammer. Moset frisk urt kan anvendes som urtemaske til å kjøle ned og berolige følsom eller irritert hud. Mosen kan også påføres smertefulle og opphovnede områder, og ved alle typer av insektstikk, da det demper smerten, minsker opphovningen og virker kløestillende. Varmtvannsuttrekk av oksetunge (200 g frisk urt til 1 liter vann får trekke i 20 minutter) kan tilsettes badevannet for å berolige irritert hud, ved eksem og til å åpne tilstoppede porer i huden.

Et homeopatisk middel lages av planten. Det brukes til behandling av sår i magen og tolvfingertarmen.

Annen anvendelse av urten

Blad og unge skudd er rike på vitamin C og kan kokes og spises på samme måte som spinat. Blomstene kan også kokes, eller de brukes som garnityr. De pynter godt opp i maten med den sterke blåfargen og den faste formen, og de tåler å bli oppvarmet uten å miste fargen. Blomstene er rike på nektar og derfor svært attraktive for bier. De svakt moskusduftende, tørkede bladene kan brukes i duftputer.

Roten av oksetunge inneholder et rødt fargestoff som brukes til å farge oljer eller fettstoffer. Når man skulle ha rødfarge, var det mer vanlig å bruke en nær slektning av urten, nemlig alkanna (Alkanna tinctoria), som ga rødfargedrogen alkannarot (Radix alkannae). Denne har i lange tider blitt brukt til sminke (rouge) og til farging av farmasøytiske preparater.

Få opplysninger om urtens sikkerhet er funnet. Det advares imidlertid mot å bruke ormetunge innvortes på grunn av innholdet av pyrrolizidinalkaloider, som er angitt å kunne være leverskadelige og kreftfremkallende. Plantens ru overflate kan virke irriterende på huden.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.