Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > OKSETUNGE   

OKSETUNGE
Anchusa officinalis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Anchusa officinalis L.
Anchusa procera Bess. ex Link
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Oxtunga, Vanlig oxtunga.
DANSK:  Læge-Oksetunge, Oksetunge.
FINSK:  Rohtorasti, Häränkieli.
ENGELSK:  Alkanet, Common alkanet, Bugloss, Common bugloss, True bugloss, Oxtongue.
TYSK:  Gewöhnliche Ochsenzunge, Gemeine Ochsenzunge, Echte Ochsenzunge, Gebräuchliche Oschenzunge.
FRANSK:  Buglosse officinale.
SPANSK:  Buglosa.
 
FAMILIE
Rubladfamilien  (Boraginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av oksetunge

BOTANISK BESKRIVELSE
Oksetunge er en 30-60 cm høy, toårig eller flerårig urt med lang, kraftig rot. Planten har det første året en basal rosett med smale, lansettformede blad. Det følgende året får den en opprett stengel med spredtstilte, 10-20 mm brede, ovale til bredt lansettformede blad med avrundet spiss. Den sammensatte blomsterstanden har mangeblomstrete, ensidige klaser som er sneglehusaktig innrullet. Blomstene er først røde, men blir seinere dypt blåfiolette. De er traktformede med hvit bikrone som stenger kronrørets munning og skjuler pollenbærerne. Hele planten er stivhåret, slik at stengel, blad og beger ser gråaktige ut.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Oksetunge var opprinnelig hjemmehørende i Sør-Europa og det vestlige Asia, men er nå naturalisert over store deler av Europa. Urten finnes helst på solvarme bakker og langs vegkanter. Oksetunge ble trolig innført til Norge, men er nå en del av floraen her i landet. Urten er ganske vanlig på Sør- og Østlandet, helst på kalkrik jord eller skiferjord. Det foreligger ellers tilfeldige funn fra resten av landet nordover til Troms.

Oksetunge kan trives i mange jordarter, men foretrekker en næringsrik og veldrenert jord på en solrik vokseplass. Formeres med frø som spirer bedre etter en kortvarig stratifisering (kuldebehandling etter at de er sådd). Frø kan også sås utendørs om høsten.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært de overjordiske delene som har vært benyttet i urtemedisinen. Fra rota kan det utvinnes et rødt fargestoff.

Oksetunge er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel i Norge.

 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder slim, allantoin, kolin, delvis løselig kiselsyre og garvestoff (opptil 9%). Dessuten små mengder av alkaloidene cynoglossin, consolicin og consolidin, i tillegg til tallrike mindre kjente stoffer som sakkarider, fargestoffer, organiske syrer og mineralsalter. Rotstokken inneholder et rødt fargestoff.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Angitte egenskaper er basert på den eldre folkemedisinske bruken av urten: Hjertestyrkende, blodrensende og slimløsende. Utvortes sårhelende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Folkemedisinsk ble urten tidligere brukt mot hoste, bronkitt, luftveiskatarr, hjerteproblemer, melankoli, pest, diaré, tannverk, dårlig ånde, urinveisplager, og utvortes på sår, kutt og skrammer.
 
OMTALE AV OKSETUNGE

Bruk av oksetunge i eldre tider

I den danske legen Henrik Smith sin legebok fra 1557 er det beskrevet at oksetunge kunne brukes som et hjertestyrkende middel og et middel mot pest. Utvendig anvendte Smith bladene til å legge på hoggormbitt, og et uttrekk av urten ble brukt til øyenbadevann. Også Simon Paulli (1603-1680) anbefaler urten som hjertemedisin og som middel mot pest, samt mot melankoli. Han skriver at urten kan brukes på samme måte som agurkurt (Borago officinalis). Den kunne bl.a. strøs på gulvet blant folk i godt lag og bidra til å gjøre dem glade.

Dansken Henrik Harpestreng, som levde på 1200-tallet, anbefaler at ”hete og tørre pasienter” skal ta planten med vin, den gjør godt mot ”hjertesmerter” og trekker alt vondt fra lungene. Oksetunge skulle videre hjelpe på hukommelsen og styrke hjernen. I andre legebøker nevnes urten i forbindelse med skyllevann mot tannverk og dårlig ånde. I norsk folkemedisin har vi få tradisjoner knyttet til bruk av oksetunge.

Medisinsk bruk av oksetunge

Det er den blomstrende stengelen, noen ganger også roten, som blir anvendt medisinsk. Selv om oksetunge tidligere var en populær urt ved hoste, hjerte- og urinveisplager, brukes urten sjelden av urteleger i våre dager. Blant innholdsstoffene finner vi kiselsyre, alkaloider og slimstoffer. Disse forbindelsene gir oksetunge en slimløsende virkning, og urten ble derfor brukt til å behandle hoste, bronkitt og andre bryst- og halsinfeksjoner.

Utvortes kan bladene brukes på kutt og skrammer. Moset frisk urt kan anvendes som urtemaske til å kjøle ned og berolige følsom eller irritert hud. Mosen kan også påføres smertefulle og opphovnede områder, og ved alle typer av insektstikk, da det demper smerten, minsker opphovningen og virker kløestillende. Varmtvannsuttrekk av oksetunge (200 g frisk urt til 1 liter vann får trekke i 20 minutter) kan tilsettes badevannet for å berolige irritert hud, ved eksem og til å åpne tilstoppede porer i huden.

Et homeopatisk middel lages av planten. Det brukes til behandling av sår i mage og tolvfingertarmen.

Annen anvendelse av urten

Blad og unge skudd er rike på vitamin C og kan kokes og spises på samme måte som spinat. Blomstene kan også kokes, eller brukes som garnityr. Plantens ru overflate kan imidlertid irritere huden. De svakt moskusduftende, tørkede bladene kan brukes i duftputer. Blomstene er rike på nektar og derfor svært attraktive for bier.

Roten av oksetunge inneholder et rødt fargestoff som brukes til å farge oljer eller fettstoffer. Når man skulle ha rødfarge var det mer vanlig å bruke en nær slektning av urten, nemlig alkanna (Alkanna tinctoria), som ga rødfargedrogen alkannarot (Radix alkannae). Denne har i lange tider blitt brukt til sminke (rouge) og til farging av farmasøytiske preparater.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Få opplysninger om urtens sikkerhet er funnet. Det advares imidlertid mot å bruke ormetunge innvortes på grunn av innholdet av pyrrolizidinalkaloider, som er angitt å kunne være leverskadelige og kreftfremkallende.

 

Flere bilder av oksetunge
LITTERATUR
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.03.3016