Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GALANGA  

GALANGA
Alpinia officinarum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Galangarot, kinarot, kinesisk ingefær.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alpinia officinarum Hance
Languas officinarum (Hance) Farw. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Galanga, Liten galangarot.
DANSK:  Galanga, Lille Galanga, Lille Galangarod.
FINSK:  Galangajuuri, Pieni galanganjuuri.
ENGELSK:  Galangal, Lesser galangal, Small galangal, Galanga, Galingale, Gargaut, India root, East India root, East India catarrh root, China root, Chinese ginger, Siamese ginger, Ginger root, Colic root.
TYSK:  Galgant, Echter Galgant, Siam Ingwer, Galangawurzel, Fieberwurzel.
FRANSK:  Galanga, Galanga vrai, Galanga du Chine.
SPANSK:  Galanga.
KINESISK:  Gao liang jiang.
 
FAMILIE
Ingefærfamilien (Zingiberaceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE

Galanga er en flerårig plante som har en mørk, rødbrun, sylindrisk og kjøttfull rotstokk (rhizom) som blir 1-2 cm i diameter og 3-6 cm lang. Blomsterstenglene, som blir opptil 1,5 m høye, har lange, smale og lansettformede blad som omslutter stengelen som en skjede. De orkidélignende blomstene er hvite med røde årer, og sitter i endestilte klaser. Fruktene er røde, kjøttfulle bær på størrelse med en ert og de inneholder vanligvis tre mørkebrune frø med ubehagelig smak. Galanga ligner mye på de nært beslektede artene stor galanga (Alpinia galanga) og ingefær (Zingiber officinale), men rotstokkene er mindre enn hos de nevnte artene.

 
UTBREDELSE

Galanga stammer opprinnelig fra Thailand, Vietnam og Sørøst-Kina, men blir dyrket i stor stil i mange land i Sørøst-Asia, hovedsakelig i Kina, Malaysia, Thailand og India.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Alpiniae officinari rhizoma eller Galangae rhizoma: Frisk eller tørket rotstokk (rhizom) av galanga. Rotstokkene høstes inn i slutten av vekstsesongen fra planter som er 4-6 år gamle. De er rødbrune og forhandles i tørket form som sylindriske, 1-2 cm tykke skiver med meget aromatisk duft. Galanga ble allerede i middelalderen innført til Europa og brukt medisinsk, men urten var også var et yndet krydder. Bruken av galanga i Europa er i våre dager sterkt redusert, men urten anvendes fremdeles noe i østeuropeiske land.

Galanga er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Galanga er en svært aromatisk urt som inneholder 0,5-1 % eterisk olje. Hovedingrediensene i oljen er monoterpenoider (alfa-pinen, cineol, linalool), methylcinnamat og eugenol. De skarpe stoffene er forskjellige ikke flyktige diarylheptanoider (mest kjent som galangol), sammen med fenylalkaniner (kjent som gingeroler). Videre finnes flavonoider (inklusive galangin, galangin-3-metyleter og kaempferid), stivelse og garvestoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Galanga er en bitter, aromatisk og stimulerende urt som virker varmende og styrkende på fordøyelsen. Den er appetittstimulerende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende (karminativ), luftdrivende, kvalmedempende, smertestillende (en effekt som ligner NSAID, da den hemmer biosyntesen av prostaglandiner), betennelseshemmende, krampeløsende, febersenkende, antibakteriell, sopphemmende, menstruasjonsdrivende og svulsthemmende. Galanga er kjent for å ha lignende virkning som ingefær, noe som også omfatter den kvalmedempende virkningen.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Galanga brukes medisinsk til behandling av dårlig appetitt, dårlig fordøyelse, kvalme, oppkast, sjøsyke, diaré, mye tarmgass, magesmerter, anoreksi, kronisk gastritt, magesår, sår på tolvfingertarmen, candida, katarrer, hikke, betennelser i munnen, tannkjøttbetennelse, dårlig ånde (halitose), kronisk bronkitt, hoste, feber, hodepine, menstruasjonsplager, hudbetennelser, artritt og revmatiske smerter.

 
OMTALE AV GALANGA

Medisinsk bruk av galanga i eldre tider

Galanga har hatt stor betydning som medisinplante. Urten har vært brukt både i kinesisk og ayurvedisk medisin siden oldtiden og i europeisk medisin siden middelalderen. Middelaldermystikeren Hildegard av Bingen anbefalte urten som et styrkemiddel for hjertet, og hun kalte den "livets krydder" og sa den var en gave fra Gud som var ment å holde sykdom borte.  

Dansken Henrik Harpestreng (død ca. 1240) har den med i sin legebok og roser den for alle dens "dyder". Han anbefaler den mot mageplager, å tygge mot dårlig ånde, smurt på tinningene mot hodepine, og "hvis nogen spiser den morgen eller aften og holder den i munden, nårsomhelst han har samleje med en kvinde, mister han ikke sine kræfter, og hans elskov behager kvinden meget"!

Rotstokker av galanga ble av korstogsfarere i det 13. århundre tatt med fra Østen til England og Nord-Europa. Med sin skarpe duft og smak ble den et populært krydder. Ifølge Mattioli (16. årh.) "gir den velduftende ånde, befordrer fordøyelsen, motvirker luft i magen og stimulerer til kjødlige lyster". I middelalderen ble galangarot benyttet som legemiddel i stor utstrekning, og også i våre dager kan urten inngå som bestanddel i ulike naturmedisiner. Galanga kan generelt brukes på lignende måte som sin nære slektning ingefær (Zingiber officinale).

Medisinsk virkning av galanga

Den medisinske hovedanvendelsen av galanga er som et aromatisk bittermiddel (skarpt smakende middel) som fremmer fordøyelsen gjennom å stimulere appetitten og produksjonen av fordøyelsesvæsker. Galanga har også krampeløsende og luftfordelende virkning. Urten blir derfor brukt ved appetittløshet (anoreksi) og dårlig fordøyelse (dyspepsi), samt ved mageknipe (kolikk), mye tarmgass og mindre krampetilstander i gallegangene. Den anvendes også ved hikke, kvalme, oppkast, kronisk gastritt og sår i fordøyelseskanalen. Som andre medlemmer av ingefærfamilien, virker galanga varmende og lindrende på fordøyelsen. Den har en behagelig, aromatisk og mild kryddersmak, og kan brukes ved alle tilstander hvor sentrale deler av kroppen trenger mer varme. Enkelte steder i Asia gir de galanga til arabiske hester for å gjøre dem mer "ildfulle".

Urten virker også smertestillende og febersenkende, og den kan bidra til å dempe bakterie- og soppinfeksjoner. Vitenskapelige studier i Kina har vist at avkok av galangarot kan ta livet av bl.a. miltbrannbakterien, og forskningsresultater som ble publisert i 1988 og seinere tyder på at galangarot er effektiv mot Candida albicans. Diarylheptanoidene og fenylalkaninene i urten virker betennelseshemmende og smertestillende (en effekt som ligner NSAID, da den hemmer biosyntesen av prostaglandiner). Galanga blir også anbefalt mot reisesyke og sjøsyke, men dette er en virkning som først og fremst knyttes til dens nære slektning ingefær (Zingiber officinale).

Galanga kan også anvendes ved infeksjoner i de øvre luftveiene (kronisk bronkitt, hoste). Urten kan videre være til hjelp ved smertefull menstruasjon (uten patologi) når den tas 24-48 timer før menstruasjonen starter og man fortsetter i 1-2 dager av syklusen.

I Midt-Østen blir urten brukt ved revmatiske smerter og artritt. Uttrekk av roten kan brukes som munnvask og gurglevann ved munnsår, tannkjøttbetennelser og andre betennelser i munnen og halsen, og til behandling av dårlig ånde (halitose). Utvortes er galanga også blitt brukt mot hudbetennelser og hudkreft.

Anvendelse i kinesisk og ayurvedisk medisin

I tradisjonell kinesisk medisin betraktes galangarot som en varmende urt som kan brukes mot magesmerter, oppkast og hikke, samt diaré som skyldes kulde. Når den brukes mot hikke, kombineres den med cordonklokke (Codonopsis pilosula) og kokos-poria (Poria cocos). Avkok av rotstokken av galanga (gao liang jiang) har vist hemmende virkning in vitro på mange patogene bakterier, inklusive Anthrax bacillus, hemolyttisk Streptococcus, og ulike stammer av Staphylococcus.

I India og Sørvest-Asia regnes galangarot som et magestyrkende, betennelseshemmende, slimløsende og nervestyrkende middel. Urten brukes der mot hikke, fordøyelsesbesvær, magesmerter, leddgikt og feber som kommer og går.

Galanga som krydder

Galanga minner en del om ingefær, og mange mener at den til og med smaker bedre enn ingefær. Urten brukes først og fremst i det indonesiske kjøkken. Den er et grunnleggende krydder i den indonesiske nasjonalretten "nasi goreng", en risrett tilberedt med grønnsaker, kjøtt, saus, frukt og sopp. For øvrig brukes galanga som krydder til de fleste former for kjøtt- og fiskeretter, salater, grønnsaker og viltretter. Galanga er også en viktig ingrediens i mange krydderblandinger som kommer fra Den fjerne Østen. Det er den tørkede, brunrøde roten, eller malt galanga, som forhandles. Galanga har en skarp, pepper- og ingefærlignende smak, og kan brukes i karri og til å smaksette eddik, likører og bittersnapser.

Anvendelse og dosering

Anbefalt daglig dose er angitt til 6 g. Bruk ½-1 teskje grovmalt galangarot per kopp kokende vann, og la det stå og trekke under lokk i 5-10 minutter. Drikk en kopp av denne teen en halvtime før hvert måltid (tre ganger daglig). Galanga blir også brukt i form av tinktur, avkok eller i pulverform. For å styrke fordøyelsen, kan man bruke 20 dråper tinktur i 1 dl varmt vann tre ganger daglig. Mot kvalme og reisesyke kan man drikke te av galangarot i små slurker, eller innta 250 mg malt rot i kapsler to ganger daglig.

Litt om andre Alpinia-arter

Stor galangarot, også kalt siamesisk ingefær (Alpinia galanga), er en nær slektning av galanga. Den inneholder mindre eterisk olje og er ikke like aromatisk, men skal ha sårhelende virkning. I kinesisk medisin brukes også to andre Alpinia-arter omtrent på samme måte som galanga. Det er Alpinia katsumadai (cao dou cou) og Alpinia oxyphylla (yi zhi ren). I India brukes Alpinia calcarata (rasna). Frø av den vestafrikanske arten Aframomum melegueta fra samme plantefamilie er kjent som "paradiskorn", og brukes medisinsk ved de samme indikasjonene som galanga.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Personer med magesår eller sår på tolvfingertarmen bør ikke bruke galanga, da urten stimulerer utskillingen av magesyre. Galanga bør heller ikke brukes hvis man har gallesteiner som stenger for gallegangen. Hvis så er tilfelle og man ønsker å anvende urten på grunn av dens galledrivende virkning, bør dette bare skje under oppsyn av helsepersonell. Før man bruker urten ved smertefull menstruasjon, bør de gynekologiske problemene være kartlagt av lege. Ut over dette er det i Vesten ingen advarsler knyttet til bruk av galanga i anbefalte doser.

I kinesisk urtemedisin er galanga kontraindikert ved tilfeller av underskudd på yin med hete-tegn. Hos pasienter med svak konstitusjon bør man ikke bruke drogen alene, men sammen med drogene Radix Codonopsitis Pilosulae (dang shen) og Rhizoma Atractylodis Macrocephalae (bai zhu) for å moderere urtens potensielt irriterende bivirkninger.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Clevely, Andi; Katherine Richmond et.al.: The Encyclopedia of Herbs and Spices.  London, Hermes House 1997.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Nielsen, Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1980. 
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Tierra, Michael: Planetary Herbology.  Twin Lakes, Lotus Press 1988.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 
INTERNETTSIDER
http://www.botanical.com/products/learn/g/galangal_root.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Lesser_galangal

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.12.2015