Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GRASLØK  

GRASLØK
Allium schoenoprasum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gressløk, graslauk. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Allium schoenoprasum L.
Det finnes to underarter av grasløk i Norge:
VANLIG GRASLØK:
Allium schoenoprasum ssp. schoenoprasum
SIBIRGRASLØK:
Allium schoenoprasum ssp. sibiricum (L.) Celak.
Allium schoenoprasum var. sibiricum (L.) Hartm.
Allium sibiricum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Rásselávki (sibirgrasløk)
SVENSK:  Gräslök.
DANSK:  Purløg, Græsløg.
ISLANDSK:  Graslaukur
FINSK:  Ruohosipuli, Ruoholaukka.
ENGELSK:  Chives.
TYSK:  Schnittlauch.
FRANSK:  Ciboulette, Civette.
SPANSK:  Cebollino, Cebolleta, Cebola de verdeo.
KINESISK:  Bei cong.
 
FAMILIE
Løkfamilien (Alliaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av grasløk

BOTANISK BESKRIVELSE

Grasløk er en hardfør, flerårig, tuedannende løkplante som har hvite, eggrunde eller avlange løker under jorda. Bladene er runde, innhule og normalt 1-2 mm brede. Blomstene sitter samlet i kulerunde hoder med rosa- eller purpurfargede blomster på ca. 30 cm høye stengler, og om høsten har de små papiraktige begre fylt med svarte frø. Arten er svært variabel både med tanke på plantens høyde og bredde på bladene. Det finnes mange sorter av grasløk og fargen på blomstene kan variere fra hvitaktig til lyseblå, rosa eller mørk fiolett. Planten kan blomstre nesten hele sommeren. Alt det overjordiske visner ned om vinteren. De dyrkede formene av grasløk får i motsetning til viltvoksende planter gjerne en mengde sideskudd og danner etter hvert store tuer.

I Norge finnes det to underarter av grasløk, nemlig vanlig grasløk og sibirgrasløk. Begge to har lik løksmak.

Vanlig grasløk (Allium schoenoprasum ssp. schoenoprasum) blir10-30 cm høy, bladene er runde, 1-2 mm brede og omtrent jevnlange med blomsterskaftet. Blomsterstanden er nesten kulerund, med to korte, eggrunde støtteblad. Hver enkelt av de smalt klokkeformede blomstene er 7-15 mm lang, lilla eller lyst purpur av farge og støvbærerne er kortere enn kronen. Frøkapselen er skarpt trekantet.

Sibirgrasløk (Allium schoenoprasum ssp. sibiricum) er ganske lik vanlig grasløk, men plantene blir større (30-60 cm), har bredere blad (2-6 mm) som er flattrykte på oversiden og som er kortere enn blomsterstenglene. Blomsterbladene er 11-15 mm lange og kraftig mørkfiolette. Frøkapselen er butt trekantet.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Grasløk kommer trolig opprinnelig fra nordlige tempererte strøk av Asia, men har vært dyrket i hvert fall siden seinmiddelalderen og er nå blitt en viltvoksende plante over store deler av Europa og Nord-Amerika.

Vanlig grasløk er innført som grønnsakplante i Norge og har forvillet seg fra hager. Arten finnes nå vanlig forvillet eller som gjenstående planter på næringsrik jord nær bebyggelse, gjerne i gamle hager, på veikanter, gårdsplasser og avfallsfyllinger. Vanlig grasløk er nokså vanlig i sør og finnes ellers spredd nordover til Nordland.

Sibirgrasløk har en sirkumboreal totalutbredelse og en nordøstlig utbredelse i Norge. Planten vokser på slåtteenger og beitemark, strandeng, sanddyner, i vierkratt og urterik skog. Underarten er i Norge vanlig fra Ofoten til Øst-Finnmark, og finnes hyppigst i kyst- og fjordstrøk.

Grasløk kan dyrkes både ute og inne. Den trives i sol eller halvskygge, men jorda bør være lett, næringsrik og fuktig. Hvis man klipper bort blomsterstenglene etter hvert som de utvikler seg, blir det mer blad å høste. Det er mulig å formere grasløk med frø, men det er vanligst å dele godt etablerte planter som har mange løker. Plant dem ut i små klumper og del dem igjen hvert tredje år. Hvis noen av blomsterstenglene får stå slik at det dannes frø, vil grasløk ofte så seg selv på vokseplassen. Selv om grasløk vokser raskt og er en enkel plante å dyrke, kan man oppleve at den blir gul relativt tidlig på sommeren. Dette kan skyldes at jorda er utarmet eller at plantene har fått for lite vann. Da bør man gi mer gjødsel eller kompost og klippe ned det overjordiske for å få frem ny vekst. Grasløk er ganske næringskrevende og trives best i en kalkrik og lett moldrik jord.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Alle delene av grasløkplanten har løksmak, men den er relativt mild. Som krydder er det først og fremst de friske bladene som brukes, men de små løkene og blomstene kan også benyttes. Når man skjærer av grasløkblad bør man helst ta de som vokser ytterst, slik at tuen holder seg pen. Hvis bladene legges i en tett plastpose i kjøleskapet, holder de seg friske og sprø i mange dager. Det er også enkelt og greit å fryse oppskåret grasløk i isterninger, som has direkte i maten når de tas opp fra fryseren. Tørket grasløk som kjøpes i butikken er frysetørket, og da er mye av aromaen i behold, i motsetning til når grasløk lufttørkes. Blomstrende grasløkstengler egner seg godt til tørking, og de kan brukes både som garnityr og til pynt i blomsterdekorasjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Grasløk er rik på vitamin C (50-100 mg i 10 g blad) og inneholder dessuten karoten, B2-vitamin, saponiner, frie aminosyrer, en svovelholdig eterisk olje, samt rikelig av mineralene natrium, kalium, kalsium, fosfor og jern.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Aromatisk (krydder), mildt antiseptisk, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, svakt avførende, beroligende og blodtrykkssenkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Dårlig appetitt, svak fordøyelse (dyspepsi), innvollsorm, hoste, astma, gikt, skjørbuk og høyt blodtrykk.

 
OMTALE AV GRASLØK

Bruk av grasløk i tidligere tider

Grasløk er en krydderurt som de fleste kjenner, og da mest som et fargerikt og smakfullt innslag i mange matretter. Urten har imidlertid også vært brukt i folkemedisinen, og den skulle ifølge gamle urtebokforfattere være nyttig ved mange plager. For eksempel skulle knust grasløk i vin hjelpe mot hoggormbitt og alle slags gifter.

Henrik Harpestreng (død ca. 1244) skriver at saften av grasløk er god bl.a. for blødninger, både blodstyrtning (plutselig, kraftig indre blødning fra nesen eller munnen, der blodet kan stamme både fra luftveiene og fordøyelseskanalen) og blod som kommer ut nedentil. Grasløk blandet med kvinnemelk skulle hjelpe mot gammel hoste og mange slags lungelidelser. Blad av grasløk som var knust i honning skulle være fint å legge på byller, og blandet med geitegalle skulle grasløken lindre øreverk. Mot hodepine kunne man dryppe en blanding av to tredjedeler grasløksaft og en tredjedel honning i nesen eller ørene. Hvis man la knust grasløk på beinbrudd gjorde det at bruddet helet raskere. Harpestreng skriver også at rå grasløk skal være godt for drukkenskap, gi lyst på kvinner og bløtgjøre en hard mage!

Den danske legen Henrik Smith (1495 - ca. 1563) sier om grasløk at den gir hodepine (onde øyne) og urolig søvn, men til magen, nyrene og blæren er den god. Man mente på den tiden at grasløk brukt i mat kunne gi problemfylte drømmer.

En velkjent historie forteller om at etter slaget på Stiklestad i år 1030 hvor Olav den hellige falt, ble noen av de sårede mennene tatt hånd om av en legekyndig kvinne. Hun vasket sårene deres med rent vann og serverte dem "en grøt av løk og urter", hvor løken trolig var grasløk. Hvis det etterpå luktet løk fra de åpne sårene i buken, tydet det på at tarmen var skadet og da sto ikke livet til å redde.

Grasløk var en favoritt i Kina så langt tilbake som 3000 år f.Kr. Den ble elsket på grunn av den deilige, milde løksmaken, og brukt som motgift og til å stanse blødninger. I Vesten var det trolig den oppdagelsesreisende Marco Polo som først fortalte om grasløkens fortreffelighet som matplante.

Grasløk som medisinplante

Innvortes har grasløk i tidligere tider blitt brukt som middel mot innvollsorm, og som medisin ved hoste, astma, gikt og skjørbuk.

Det er primært på grunn av innholdet av en svovelholdig eterisk olje at grasløk har medisinske egenskaper. Virkningen er imidlertid svakere enn hos andre medlemmer av løkfamilien (som ramsløk, hvitløk og kepaløk), så urten brukes sjelden medisinsk. Grasløk virker mildt antiseptisk, den stimulerer appetitten og bedrer fordøyelsen, den har en svakt avførende og beroligende effekt, og kan ha en gunstig virkning ved høyt blodtrykk. Brukt daglig i ganske store doser, kan grasløk visstnok ha en gunstig effekt på de som sliter med kronisk dyspepsi. Det oppgis at den også kan være til hjelp for å øke fettforbrenningen i kroppen.

Grasløk som krydder og grønnsak

Grasløk er en enkel og grei krydderurt som kan brukes i maten hver dag. Urten både lukter og smaker løk, men har ikke så kraftig aroma som f.eks. ramsløk (Allium ursinum). Grasløk brukes helst frisk, men urten kan fryses eller frysetørkes og beholder da aromaen ganske godt. Hvis grasløk lufttørkes, taper den det meste av smaken. For å ha frisk grasløk lett tilgjengelig, bør man ha noen planter stående i jorda eller i potter rett utenfor huset om sommeren, og i en blomsterpotte innendørs i vinterhalvåret.

Grasløk er svært anvendelig i matlagingen. De friske stråene hakkes med kniv eller klippes med saks og kan brukes i matretter som skal ha et smaksinnslag av løk, f.eks. i supper, sauser, potetstappe, rå grønnsaksalater, eggretter, kremoster, cottage cheese, kryddersmør, omeletter og som dryss på smørbrød med kjøtt, pølse, fiskepudding og mye annet. Den delikate løksmaken og det friske grønne utseendet kan live opp potetsalater og mange andre retter. I varme retter må grasløken helst tilsettes like før servering. I tillegg til bladene, kan de smale løkene og de små blomstene også brukes i maten, og løkblomster kan være et vakkert innslag i en salatbolle. Grasløk er en av ingrediensene i den populære franske krydderblandingen fines herbes.

Grasløk inneholder grasløk mye jern og andre mineraler, i tillegg til vitaminene A, B2 og C, men næringsverdien anses som liten, da urten brukes bare i små mengder i maten.

Andre bruksområder for grasløk

Det sies at hvis man planter grasløk ved siden av epletrær beskytter det mot fruktskurv, og når den plantes ved siden av roser, kan den forhindre sykdommen stråleflekk på rosene.

De rosa blomstene egner seg godt til tørking og kan brukes som pynt i kranser og buketter med evighetsblomster.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Inntak av store mengder grasløk kan gi ubehag i fordøyelsessystemet (kvalme og oppkast). Ut over dette er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. 

 

Flere bilder av grasløk
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Christophersen, Ansof Wyller: I Ansofs urtehage.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag / Hageselskapet 1988.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter.  Oslo, Spektrum forlag 2005.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Olesen, Anemette: Krydderurter i hagen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006.
Quinche, Robert & Eugen Bossard: Kryddväxter.  Generalstabens Litografiska Anstalts Förlag 1974.
Pettersson, Håkan og Christina: Dyrk krydderurter.  Oslo. N. W. Damm & Søn AS 2005.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stevenson, Violet: Hageselskapets store urtebok.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S og Det norske hageselskap 1978.
van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2006.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Vetlesen, Kari: Norsk smak. Våre ville kryddervekster.  Oslo, Vega Forlag AS 2014.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.11.2015