Vassgro er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og må derfor betraktes som legemiddel.

Bruk i vestlig urtemedisin

Planteslekta Alisma inneholder 10 arter av flerårige vannplanter som forekommer i nordlige tempererte områder og Australia. I Europa og Nord-Amerika har tørkede blad av vassgro vært brukt i teer som et urindrivende og svettedrivende middel ved forskjellig plager knyttet til urinveiene. I Europa regnes planten for noe giftig, og selv om de giftige stoffene brytes ned ved tørking, blir vassgro svært lite brukt i urtemedisinen. De friske bladene er hudirriterende og har vært brukt til behandling av spedalskhet, og påført utvortes på skrammer og opphovninger.

Rhizomene sies å ha kolesterolsenkende, urindrivende og blodtrykksenkende egenskaper. De har en antibakteriell virkning på Staphylococcus, Pneumococci og Mycobacterium. Rhizomene har vært brukt i vestlig medisin til behandling av mangelfull urinering, ødemer, nyrebetennelse, akutt diaré, for mye kolesterol og fettlever.

Vassgro i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin brukes varianten Alisma plantago-aquatica var. orientale (syn. Alisma orientale), og urten er nevnt i medisinske tekster helt tilbake til 200 e.Kr. Vassgro anvendes ved ”fuktige” tilstander som forårsaker ”stagnasjon” med symptomer som ødemer, urineringsproblemer som blæreirritasjoner, blærekatarr, brennende urinering, mørk og sparsom urinering, og akutt diaré. Også ved tilstander med ”fuktig hete” knyttet til underskudd på nyre-yin, med ”hete”-symptomer som rask puls, tykt og fett belegg på tungen, døvhet, svimmelhet og tinnitus. I tillegg til plager knyttet til urinering kan vassgro være effektiv til behandling av oppblåsthet i tarmene, diabetes, nyrebetennelse og nyrestein. Vanlig daglig dosering er 6-15 g urt, som inntas i form av avkok.

Selv om dette er en urindrivende urt vil den virke mindre skadelig på yin enn andre urter som ”fjerner fuktighet”. Det er et bra urindrivende middel for svake og gamle. Virkningen av urten kan variere, alt etter når på året rhizomene er høstet. Når urten samles om vinteren har den størst kraft, og minst om våren.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.