Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MARIKÅPE   

MARIKÅPE
Alchemilla vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Maristakk, muristakk, marikjortel, Jomfru Maria kåpe, Jomfru Marjablomst, Jomfru Marias brudepynt, fedlestakk, rukkestakk, kåpegras, marimynte, kåpa, løvefot, vasstakk, vasskåpe, våthatte, vassbjølle, sjuskjæring.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alchemilla vulgaris coll. L.

Marikåpeslekta består av en rekke arter som alle har såkalt apomiktisk frøformering. I urtemedisinen skiller man sjelden mellom de ulike artene. Navnet Alchemilla vulgaris dekker derfor flere slike apomiktiske arter. I en del litteratur er det arten kystmarikåpe, Alchemilla xanthochlora Rohm. som omtales. For å artsbestemme marikåpeartene kreves det fullstendige planter med både grunnblad og stengler med blomster eller frukt, og plantene må ikke være samlet for tidlig eller sent i sesongen.

Fjellmarikåpe (Alchemilla alpina) kan brukes på tilsvarende måte som vanlig marikåpe.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Bađverássi, Vuolporássi.
SVENSK:  Daggkåpa, Daggskål.
DANSK:  Almindelig Løvefod, Fruekjole, Jomfruurt, Maria-Kåbe, Vor Frues Kåbe, Jacobs Blomster, Jacobs Drøm.
ISLANDSK:  Maríustakkur.
FINSK:  Poimulehti.
ENGELSK:  Lady's mantle, Dewcup, Our Lady's mantle, Leontopodium, Lion's foot, Bear's foot, Nine hooks, Stellaria.
TYSK:  Frauenmantel, Gemeiner Frauenmantel, Gewöhnlicher Frauenmantel, Taumantel, Wiesen-Frauenmantel.
FRANSK:  Pied de leonis.
 
FAMILIE
Rosefamilien  (Rosaceae)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av marikåpe

BOTANISK BESKRIVELSE
Marikåpe er en flerårig plante med store, runde til nyreformede grunnblad som er håndflika eller kopla. Stengelbladene ligner grunnbladene, men er mindre. Blomsterstanden er kvastformet og består av 4-tallige blomster som er små, grønne til gulgrønne, uten kronblad og ofte samlet i kuleformede delblomsterstander.
 
UTBREDELSE
Marikåpe er utbredt i Europa, Nord-Amerika og Asia. I Norge finnes ulike marikåpearter over hele landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Alchemillae herba: Den blomstrende planten. Alchemillae folia: Marikåpeblad. Når man plukker marikåpeblad, må man forsikre seg om at de ikke er angrepet av sopp.

Marikåpe er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Planten er rik på garvestoffer (6-8 % luteosyre, foruten ellagsyre-glykosider), salisylsyre, eterisk olje, bitterstoffer og fytosteroler.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Menstruasjonsregulerende, mildt astringerende (sammentrekkende), stoppende (diaréhemmende), krampeløsende, sårhelende, blodstillende, betennelseshemmende, febersenkende, styrkende, appetittstimulerende og urindrivende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Uregelmessig og rikelig menstruasjon, klimakteriebesvær, utflod, infisert skjede og andre underlivsplager som myomer (godartede svulster) og endometriose, diaré, blodig avføring, magekatarr, tarmgass, brokk, kutt, sår, eksem, insektbitt, kviser, byller, tørr og grov hud, betennelser (bl.a. i munnhulen), tannkjøttbetennelse med blødende tannkjøtt (gingivitt), munnsår, sår hals, forkjølelse, gulsott, betente øyne, benbrudd, sterilitet og revmatisme.
 
OMTALE AV MARIKÅPE

Innledning

Slektsnavnet Alchemilla henspeiler på alkymi, og viser til middelalderens mange forsøk på å benytte vanndråpene på marikåpebladene til å forvandle uedle metaller til gull. Disse vanndråpene kan se ut som doggdråper, men er oftest vann som planten selv skiller ut fra tennene i bladkanten. Alkymistene mente at disse dråpene hadde en mystisk og magisk kraft som i tillegg til å være utgangsstoff for gullproduksjon, også var en kilde til å gjenvinne ungdommen.

Marikåpe er en "kvinneurt"

Marikåpe er en urt som alltid har tilhørt kvinnene. De gamle urtelegene gjenkjente kraften av Venus i denne urten, og i England fikk marikåpe tilnavnet ”en kvinnes beste venn”. Dette høyt skattede kvinneremediet har alltid vært under beskyttelse av en kvinnelig guddom. For våre forfedre var dette Frøya, gudinnen for kjærlighet og fruktbarhet. I kristen tid ble urten gitt beskyttelse av Jomfru Maria.

Marikåpe ved graviditet og fødsel

Kombinasjonen av urtens innholdsstoffer, særlig garvestoffene og bitterstoffene, har en balanserende og regulerende effekt på hele den kvinnelige organismen. Selv om urten på grunn av sin livmorstimulerende virkning blir frarådd brukt tidlig i svangerskapet, blir den av mange betraktet som et utmerket middel for kvinner som nærmer seg fødselen. En urtete laget av marikåpe styrker livmoren, og kan hjelpe kvinner til å få en god fødsel. I tillegg vil urten virke fremmende på melkedannelsen. En kvinnelig urtelege anbefaler at gravide omkring seks uker før fødselen begynner med en kur med urtete der de drikker en kopp marikåpete tre ganger daglig. Etter fødselen kan hun drikke en eller to kopper daglig i omkring tre uker, noe som vil virke oppstrammende på livmoren og regulere den månedlige syklusen.

En menstruasjonsregulerende urt

Marikåpe kan redusere smerter knyttet til menstruasjonen. Urten virker livmorsammentrekkende og brukes både ved for rikelig menstruasjon og ved blødning fra livmoren utenfor menstruasjonsperioden. I en av de få vitenskapelige studiene som så langt er gjort omkring marikåpe, ble det vist at urten reduserte både blødningene og varigheten av menstruasjonen hos tenåringsjenter som var plaget av uregelmessig og kraftig menstruasjonsblødning. Når marikåpeekstrakt ble inntatt gjennom munnen, var det en påvisbar effekt etter tre til fem dager, og urten hadde en forebyggende virkning når den ble inntatt 10-15 dager før menstruasjonen. Brukt utvortes i form av et skyllemiddel, kan urten virke lindrende ved ulike underlivsplager hos kvinner, som for eksempel skjedebetennelser og utflod.

Sårhelende virkning

Med bakgrunn i det høye innholdet av garvestoffer, er marikåpe en god sårheler, både for menn og kvinner. Paracelsus priser urtens evne til å hele enhver skade, og likeså dens gunstige effekt på sår når den drikkes som te og påføres utvortes i form av frisk presset saft og knust urt. På hudskader kan man dynke en kompress med frisk marikåpesaft og legge på det aktuelle stedet. På sår som har vanskelig for å gro kan man legge på knuste blad eller bade området i en sterk te laget av urten. Marikåpeblad vil både kunne trekke ut verken og få såene til å gro raskere.

En fin urt for huden og fordøyelsen

Urten fungerer også bra når den brukes som ingrediens i hudkremer for utslett, eksem, kviser, kutt, skrubbsår og insektbitt. Som munn- og gurglevann kan den brukes ved blødende tannkjøtt, munnsår og sår hals. Når man har trukket en tann er te av marikåpe det beste middelet til å trekke sammen slimhinnene i munnen og få såret til å gro. Kremer med marikåpe kan også myke opp tørr og grov hud. Urtens astringerende virkning er nyttig når den brukes til å behandle tarmlidelser som blodig avføring og diaré. Under og etter en hard magesyke er det svært gunstig å drikke marikåpete.

Anvendelse og dosering

Dosering av marikåpe: For å lage et uttrekk brukes 2-3 dl kokende vann til to teskjeer tørket urt. Dette får stå å trekke i 10-15 minutter. Drikk en kopp av denne teen tre ganger daglig. For å lage en sterkere medisin til bruk ved diaré eller som munnvask, kokes urten i noen minutter for å få ut mer av garvestoffene. Som tinktur brukes 1-2 ml tre ganger daglig. Til grøtomslag anbefaler Maria Treben at man tar en passende mengde frisk urt som skylles og moses med kjevle på en brødfjøl før det legges på som omslag. Til bruk i bad anbefaler hun å la 200 g tørket eller noen håndfuller med frisk urt ligge i en bøtte kaldt vann natten over. Vannet varmes opp dagen etter og tilsettes badevannet.

Fjellmarikåpe Alchemilla alpina kan brukes mot de samme plagene som vanlig marikåpe. Enkelte mener at fjellmarikåpe har en noe kraftigere virkning, men dette er ikke bevist.

Annen bruk av marikåpe

Brukt i plantefarging vil marikåpe gi uklare gule farger, med tilsetning av jernsulfat får man grå farger. Bladene av marikåpe kan spises, for eksempel i salater, men innholdet av garvestoffer gjør at de smaker noe beskt.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Langvarig inntak av garvestoffholdige droger bør unngås da det er indikasjoner på at disse stoffene kan øke risikoen for kreft. Tyske helsemyndigheter angir imidlertid ingen kjente bivirkninger eller situasjoner der urten ikke må brukes, men gjør oppmerksom på at enhver diaré som varer mer enn tre til fire dager bør undersøkes av lege. Selv om det aldri er påvist at urten kan fremkalle abort, anbefales det at gravide unngår denne urten, i alle fall tidlig i svangerskapet.

 
Les også en artikkel om marikåpe, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Glansmarikåpe (Alchemilla micans). Flere bilder av marikåpe
LITTERATUR
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Culpeper, Nich: Culpeper's Complete Herbal.  Hertfordshire, Wordsworth 1995.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Haukeland, Esther: Innføring i plantefarging.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1982.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoffmann, David: Healthy Digestion. Dublin, Newleaf 2001.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Mességué, Maurice: Mine Lægeplanter.  Borgen 1982.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.09.2013