Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PRAKTSTOKKROSE  

PRAKTSTOKKROSE
Alcea rosea
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hagestokkrose, vinterstokkrose.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alcea rosea L.
Althaea rosea (L.) Cav.
Althaea rosea var. sinensis S. Y. Hu
Althaea sinensis Cavanilles
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stockros.
DANSK:  Have-Stokrose, Stokrose, Almindelig Stokrose.
FINSK:  Tarhasalkoruusu, Salkoruusu.
ENGELSK:  Hollyhock, Garden hollyhock, Common garden hollyhock.
TYSK:  Stockrose, Chinesische Stockrose, Stockmalve, Gewöhnliche Stockrose, Bauerneibisch, Baummalve, Gartenmalve, Herbstrose, Pappelrose, Roseneibisch, Schwarze Malve, Winterrose.
FRANSK:  Rose trémière, Passe rose.
SPANSK:  Alcea, Malvaloca, Malvarrosa, Malva real.
KINESISK:  Shu Kui.
 
FAMILIE
Kattostfamilien (Malvaceae). 
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av praktstokkrose
Praktstokkrose avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Praktstokkrose er en høy, stivhåret, toårig eller flerårig prydplante med en opprett bladrik blomsterstengel som blir opptil 3 m høy. Det første året dannes det en rosett med basale blad og det andre året dannes blomsterstengelen. Bladene er store (12-15 cm i diameter) og langstilkete, med hjerteformede, oftest 5-7-flikete bladplater med tydelige nerver og grove tenner i kanten. De store blomstene er hvite, gule, rosa, røde eller nesten svarte, og vokser ut fra bladfestene. Sorter med doble blomster finnes også. Blomstene sitter i et spirlignende aks og kronbladene er opptil 5 cm lange. Blomstringen skjer fra juli til september. Alle delene av planten er grovt håret.

 
UTBREDELSE

Praktstokkrose er en gammel hageplante som trolig kom til Mellom-Europa som prydplante fra Kina via Persia og Tyrkia på 1500-tallet. På mange steder i Europa har planten forvillet seg og den kan finnes på brakkmark, i åkerkanter, langs murer og på steinete steder. Opprinnelsen til planten er ukjent, men den er kanskje oppstått som en hybrid mellom artene Alcea setosa og Alcea pallida, som begge er opprinnelig viltvoksende i Øst-Europa og Vest-Asia. Praktstokkrose dyrkes nå i stor stil som prydplante i Europa og tempererte områder av Asia. Plantene trives best i næringsrik jord og gjerne mot en solrik vegg, men de kan ofte trenge støtte slik at blomsterstengelen ikke velter. De landene som dyrker urten kommersielt for medisinsk bruk, er i hovedsak Belgia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Albania og tidligere Jugoslavia.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Til medisinsk bruk høstes blomstene med beger og en kort stilk, eller man bruker bare kronbladene, helst fra doble, mørkt purpurfargede blomster. Blomstene skjæres av før de er fullt utsprungne. Kronbladene lufttørkes ved inntil 50 °C og oppbevares i lufttette beholdere.

Blomstene av praktstokkrose kan spises, men man bør fjerne blomstens griffel og alle grønne deler før den brukes. Også bladene av praktstokkrose kan spises, og kan f.eks. anvendes i salater.

Praktstokkrose er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men siden urten brukes på samme måte som legestokkrose og apotekerkattost, som begge er klassifisert som 'Ikke legemiddel', må praktstokkrose komme i samme kategori.
 
INNHOLDSSTOFFER

Praktstokkrose inneholder slimstoffer, eterisk olje, garvestoffer og flavonoider (anthocyaniner).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Beroligende, mykgjørende, urindrivende, mildt avførende, astringerende (sammentrekkende) og betennelseshemmende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Kan brukes innvortes mot luftveislidelser (forkjølelse, hoste og astma), fordøyelsesplager (magekatarr, tarmkatarr, forstoppelse) og urinveisplager (blærekatarr), og til å dempe feber, tørst og smertefull menstruasjon. Utvortes kan uttrekk eller avkok av urten brukes som munnvann eller gurglevann ved sår i munnen, halsbetennelser og tannpine, og som omslag på betent hud, skrammer, kutt og brannsår.

 
OMTALE AV PRAKTSTOKKROSE

Innledning

Slektsnavnene Alcea og Althaea kommer fra det greske ordet althein (= å helbrede), og viser til de helbredende egenskapene til denne urten og de nære slektningene legestokkrose (Althaea officinalis) og apotekerkattost (Malva sylvestris). Virkningen av praktstokkrose og legestokkrose er temmelig lik og begge plantene har vært mye brukt i urtemedisinen.

Praktstokkrose er en slimdroge

Praktstokkrose er en utmerket slimdroge med mykgjørende egenskaper, noe som gjør at den kan være til nytte ved behandling av betennelser i slimhinnene i luftveiene, kroniske mage- og tarmkatarrer, forstoppelse og blærekatarr. Innen folkemedisinen har man laget te på de tørkede blomstene og drukket den ved forkjølelse, hoste og astma. I tillegg til den medisinske virkningen, gir de vakre blomstene et fargerikt utseende på urteteer, og det er også en grunn til at de gjerne tilsettes hosteteer og hostesafter. Slike teer og hostesafter kan i tillegg til praktstokkrose, inneholde urter som alantrot (Inula helenium), hestehov (Tussilago farfara) og timian (Thymus vulgaris).

Utvortes bruk av praktstokkrose

Urtete av praktstokkrose kan brukes utvortes som munnvask eller gurglemiddel ved betennelser og sår i munn og hals, og den kan også være til nytte ved tannpine. En slik urtete kan dessuten brukes til vask av betent hud og for å gjøre huden myk. Blomstene av praktstokkrose kan ellers anvendes på samme måte som blomstene til apotekerkattost (Malva sylvestris).

Utvortes kan bladene av praktstokkrose brukes som lindrende kompresser og i badepreparater ved hudplager, skrammer, kutt og brannsår. Plantens rot virke astringerende (sammentrekkende) og mykgjørende, og kan knuses å brukes som omslag på verkesår.

Andre anvendelsesområder for praktstokkrose

Den mørke fargen på kronbladene har vært brukt til å sette farge på vin, medisiner og matvarer. Til slikt bruk foretrekkes den mørkt purpurfargede varianten Alcea rosea var. nigra. Blomsterknopper og kronblad er spiselige og kan gjerne hakkes og tilsettes salater. Også unge blad kan spises, enten rå eller kokt.

Anvendelse og dosering

To spiseskjeer av de tørkede blomstene får trekke i et glass kaldt vann over natten. Det avsilte uttrekket inntas slurkvis i løpet av dagen. Samme uttrekk kan brukes som gurglevann.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke rapportert om kontraindikasjoner eller bivirkninger når praktstokkrose brukes forskriftsmessig i terapeutiske doser.

 
LITTERATUR
Bergh, Tonje: Vakkert og spiselig i krukker og potter.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2014.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Til å spise opp. Blomster og planter i mat og drikke.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1998.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.03.2017