Koreamynte er ikke nevnt spesifikt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men den svært nærstående arten anisisop (Agastache foeniculum) er klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. Dette må da også gjelde for koreamynte, siden artene er så like både i utseende og virkemåte at de ikke bestandig skilles fra hverandre.

Annen medisinsk bruk av koreamynte

Koreamynte brukes i Kina vanligvis i form av et avkok, som ikke må koke i mer enn 15 minutter. Doseringen er normalt 4,5 til 9 gram urt pr. dag, og i tillegg til plagene nevnt over anvendes slik te også mot hodepine, feber og hjerteproblemer. Studier utført i Japan har vist at koreamynte inneholder stoffer som virker både helbredende og forebyggende på soppinfeksjoner, for eksempel ringorm. Da brukes urten utvortes i form av en lotion. I USA har planten vært brukt til behandling av kreft. I Sør-Kina og Taiwan brukes urten patchouli (Pogostemon cablin, syn. Pogostemon patchouli) og koreamynte mye om hverandre. Patchouli gir den kjente patchoulioljen som brukes mye i aromaterapi.

Bruk av uten i mat og drikke

Blomstene til koreamynte tiltrekker seg mange bier og andre nektarsugende insekter. Både blomstene og bladene er fine å bruke i teer, og de kan også inngå i salater der de er både smakfulle og dekorative. Den friske smaken av anis og mynte passer bra til fisk og kjøtt, og man kan fremstille en utmerket gelé av blomstene. Lagt på sprit kan man få en fin kryddersnaps som smaker av anis eller mynte, og som har en delikat grønn farge.

Koreamynte må ikke brukes hvis det er yin-mangel eller 'hete' i magen.