Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KOREAMYNTE   

KOREAMYNTE
Agastache rugosa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Koreansk mynte, koreansk anisisop, storisop.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Agastache rugosa (Fisch. & C.A.Mey.) Kuntze
Lophanthus rugosus Fisch. & C.A.Mey.
Lophanthus argyi H. Lév.
Lophanthus formosanus Hayata
Elsholtzia monostachya H. Lév. & Vaniot
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Koreansk anisisop.
DANSK:  Koreansk Mynte, Mynteisop, Kinesisk Hjertensfryd.
ENGELSK:  Korean mint, Giant hyssop, Wrinkled giant Hyssop, Chinese giant hyssop, Purple giant hyssop, Agastache.
TYSK:  Koreanische Minze.
JAPANSK:  Kakkõ.
KINESISK:  Huo Xiang.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av koreamynte

BOTANISK BESKRIVELSE
Koreamynte er en flerårig (ofte bare toårig), inntil 1 m høy plante med nydelige, blålilla, 5-10 cm lange blomsteraks. Planten har firkantet stengel og ovale, mynteduftende blad. De forskjellige artene i slekta Agastache kan være vanskelig å skille fra hverandre, men koreamynte blir lavere av vekst og bladene er litt større enn bladene på anisisop (Agastache foeniculum). Koreamynte blomstrer ellers et par uker seinere enn anisisop. Blomstene tiltrekker bier og andre insekter.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Koreamynte er viltvoksende i bakker og langs veikanter i Kina, samt i Japan, Korea, Vietnam, Laos og Russland. Planten dyrkes kommersielt i Kina. Den er hardfør og kan dyrkes også i Norge, men tåler ikke å vokse på skyggefulle plasser. Koreamynte sås om våren, enten i potter eller direkte på friland.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av planten benyttes medisinsk. De høstes om sommeren når planten er i god vekst. Unge blad spises rå eller kokt. Bladene brukes ellers i form av te.

Koreamynte er ikke nevnt spesifikt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men den svært nærstående arten anisisop (Agastache foeniculum) er klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt. Dette må da også gjelde for koreamynte, siden artene er så like både i utseende og virkemåte at de ikke bestandig skilles fra hverandre.

 
INNHOLDSSTOFFER
Av innholdsstoffer i urten kan nevnes metylchavicol, anethol, anisaldehyd, d-limonen, p-methoxycinnamaldehyd, alfa-pinen, 3-octanon, 3-octanol, p-cymen, locten-3-ol, linalool, beta-humulen, alfa-ylangen og beta-farnesen.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, krampeløsende, mageberoligende, magestyrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesbefordrende, svettedrivende, feberdempende, uttørkende, antibakteriell, sopphemmende og krefthemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig appetitt, dårlig fordøyelse, kvalme, oppkast, oppblåst mage, diaré, hodepine, angina pectoris, soppinfeksjoner, feber, kreft, nedsatt vitalitet, heteslag, tørst, sommerforkjølelser og influensa.
 
OMTALE AV KOREAMYNTE

Koreamynte brukes i kinesisk urtemedisin

Koreamynte klassifiseres i tradisjonell kinesisk urtemedisin som en skarp og svakt varm urt som primært påvirker Lunger, Milt og Mage. Planten regnes med blant de 50 viktigste urtene i kinesisk medisin og har flere anvendesområder. De viktigste er å "frigjøre innvendig fuktighet", fremme fordøyelsen og dempe kvalme. Når innvendig fuktighet hindrer milten i dens funksjon, mister den sin evne til å omdanne væsker, noe som resulterer i forstyrrelser i fordøyelsen, inklusive kvalme, forstoppelse og oppkast.

I mange tilfeller er urten også nyttig til behandling av morgenkvalme, influensa og trykk over brystet. I tillegg kan den brukes mot sykdommer som assosieres med såkalt "sommer-hete", slik som sommerforkjølelse med tørste som ikke blir bedre ved drikking.

Annen medisinsk bruk av koreamynte

Koreamynte brukes i Kina vanligvis i form av et avkok, som ikke må koke i mer enn 15 minutter. Doseringen er normalt 4,5 til 9 gram urt pr. dag, og i tillegg til plagene nevnt over, anvendes slik te også mot hodepine, feber og hjerteproblemer. Studier utført i Japan har vist at koreamynte inneholder stoffer som virker både helbredende og forebyggende på soppinfeksjoner, for eksempel ringorm. Da brukes urten utvortes i form av en lotion. I USA har planten vært brukt til behandling av kreft. I Sør-Kina og Taiwan brukes urten patchouli (Pogostemon cablin, syn. Pogostemon patchouli) og koreamynte mye om hverandre. Patchouli gir den kjente patchoulioljen som brukes mye i aromaterapi.

Bruk av uten i mat og drikke

Blomstene til koreamynte tiltrekker seg mange bier og andre nektarsugende insekter. Både blomstene og bladene er fine å bruke i teer, og de kan også inngå i salater der de er både smakfulle og dekorative. Den friske smaken av anis og mynte passer bra til fisk og kjøtt, og man kan fremstille en utmerket gelé av blomstene. Lagt på sprit kan man få en fin kryddersnaps som smaker av anis eller mynte, og som har en delikat grønn farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Koreamynte er trygg å bruke når urten anvendes som krydder eller i matlagningen. I kinesisk urtemedisin sies det at koreamynte ikke må brukes hvis det er yin-mangel eller "hete" i magen.

 

Flere bilder av koreamynte
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Olesen, Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.  Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 01.03.2016