Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ANISISOP  

ANISISOP
Agastache foeniculum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Indianermynte, storisop, kjempeisop, fennikelisop. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Agastache foeniculum (Pursh.) Kuntze
Agastache anethiodora
Lophanthus anisatus
Stachys foeniculum
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Anisisop / Fänkålsisop / Anisört / Indianermynta.
DANSK:  Anis isop / Indianermynte / Lakridsmynte.
FINSK:  Yrtti-iiso.
ENGELSK:  Anise hyssop / Blue giant hyssop / Fennel giant hyssop / Lavender hyssop / Licorice mint / Anise mint / Indian mint / Wonderhoney plant.
TYSK:  Anis-Ysop / Duftnessel.
FRANSK:  Hysope anysée / Anis hysope.
SPANSK:  Anis hisopo.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av anisisop

BOTANISK BESKRIVELSE

Anisisop er en flerårig, 50-80 cm høy plante med firkantet stengel og ovale, spisse og sagtaggete blad som er friskt grønne på oversiden og lysere på undersiden. Planten får lange aks med mørk lilla, lyserøde eller hvite blomster fra juni til frosten kommer. Anisisop har en sterkt krydret duft av mynte, anis eller sitron, eller en blanding av alt dette.

 
UTBREDELSE

Anisisop kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Planten har vært dyrket kommersielt i mer enn 100 år, primært som kilde for en lekker, svakt anissmakende honning, men også som prydplante. Her i landet er planten i noen tilfeller funnet forvillet etter at frø har spredt seg fra hager.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Bladene av anisisop samles om våren og sommeren, blomstene om sommeren, for bruk friske eller tørkede som te, søtningsmiddel og krydder. Urten har en tydelig anissmak og et uttrekk blir brukt i aromaterapi, parfymer og brennevin. En eterisk olje fra planten brukes i parfymer. Til medisinsk bruk er det særlig en nærstående art fra Øst-Asia, koreamynte (Agastache rugosa), som anvendes.

Anisisop er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Anisisop inneholder blant annet en eterisk olje (med cinnaminaldehyd, caryophyllen, pogostol, benzaldehyd og eugenol) og stoffet marrubiin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Urten er aromatisk, velsmakende, hjertestyrkende, svettedrivende, febersenkende, slimløsende og fordøyelsesfremmende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Feber, luftveisplager som forkjølelse, influensa og hoste, katarrer, svakt hjerte, fordøyelsesbesvær som oppblåsthet, kolikk, diaré, kvalme, oppkast, dårlig appetitt og dårlig ånde. Utvortes ved forbrenninger og sår, feber, hodepine, heteslag og herpes. 

 
OMTALE AV ANISISOP

Tradisjonell bruk av anisisop

Anisisop har lang tradisjon som medisinplante hos ulike stammer av urbefolkningen i Nord-Amerika. Et uttrekk av bladene drikkes ved brystsmerter som skyldes hosting, og ved forkjølelse. Urten er videre kjent for å stimulere fordøyelsessystemet og for å fjerne overskudd av fuktighet i mage og milt, og tunghet i brystet. Anisisop brukes derfor til behandling av oppblåsthet, kolikk, diaré, kvalme, katarrer, dårlig appetitt og oppkast. 

Koreamynte (Agastache rugosa) er en nært beslektet art som brukes i tradisjonell kinesisk medisin til behandling av halsbrann, sure oppstøt og andre fordøyelsesproblemer som raping, kvalme og oppkast.

Bruk av anisisop som medisin

Bladene av anisisop brukes i dampbad for å frembringe svetting. Den svettedrivende virkningen gjør at urten kan ha en febersenkende effekt. Te av bladene hjelper til å løsne slim i bronkiene og kan drikkes ved hoste, forkjølelse, influensa og andre luftveisplager. Planten skal også inneholde virushemmende stoffer som kan være nyttige ved herpes. Bladene er blitt anvendt som søtningsmiddel i drikker, og et vannuttrekk av dem kan virke hjertestyrkende. Bladene kan brukes utvortes som omslag til behandling av forbrenninger, sår, feber, hodepine, heteslag og herpes. Både blad og blomster kan brukes for å få en friskere pust.

En nyttig plante for biene

Med sine vakre blomster blir anisisop ofte dyrket som prydplante, og den tar seg godt ut i både en urtehage og i staudebedet. Anisisop ble mye plantet i Nord-Amerika på 1870-tallet, fordi den gir en fin honning med en svak anissmak, og det sies at det var birøktere som opprinnelig innførte planten til Europa.

Anisisop i matlagingen

De svakt duftende blomstene har en søtere anissmak enn bladene, men det er likevel bladene som er mest vanlig å bruke i matlagingen. Blomstene er fine å bruke i te, og de kan inngå i salater eller som pynt på desserter og kaker, men de må brukes friske da de mister smaken når de tørkes. Dessuten kan man lage gelé av blomstene, eller de kan kandiseres og brukes som kakepynt. Bladene, som har en litt kraftigere anissmak enn blomstene og som helst bør høstes før planten blomstrer, kan anvendes i salater, supper, stuinger, grønnsakretter, pastaretter, fisk, kylling og annet lyst kjøtt, urtesmør og fruktsalater.

Anisisop er en av de mest velsmakende te-urtene, og både friske og tørkede blad er velegnede til å trekke te på. Brukt i en kryddersnaps gir anisisop en fin anissmak og en frisk grasgrønn farge.

Dyrking av anisisop

Blomstene til anisisop tiltrekker seg humler, bier og sommerfugler, og det er derfor verdifullt å dyrke denne planten i hagen. Anisisop er en hardfør plante som foretrekker en veldrenert, sandholdig jord og et voksested i full sol, men den klarer seg også på skrinn jord. Planten formeres med frø som sås innendørs i mars/april eller direkte på voksestedet i mai/juni. Anisisop kan også formeres ved deling av de krypende røttene, eller med stiklinger.

Blomstene er svært fine å ta inn som snittblomster. De kan også tørkes og brukes som evighetsblomster.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Anisisop anses som en trygg urt å bruke, både til mat, drikke og medisin.

 

Flere bilder av anisisop
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Balick, Michael J.: 21st Century Herbal. A Practical Guide for Healthy Living Using Nature's Most Powerful Plants.  New York, Rodale 2014.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.  New York, Houghton Mifflin Company 1990.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Til å spise opp. Blomster og planter i mat og drikke.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1998.
Moerman, Daniel E.: Native American Medicinal Plants. An Ethnobotanical Dictionary.  Portland OR, Timber Press 2009.
Olesen, Anemette: Blomster på menyen.  Oslo, Kirja Forlag 1996.
Olesen, Anemette: Krydderurter i hagen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 20.09.2018