Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NYSERYLLIK  

NYSERYLLIK
Achillea  ptarmica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Nyserøllik.
Lokalnavnene teblom og kannelblom er antagelig overført fra vanlig ryllik (Achillea millefolium).
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Achillea ptarmica L. 
Ptarmica vulgaris blakw. ex DC.
Chamaemelum ptarmica (L.) E.H.L.Krause
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gastinrássi.
SVENSK:  Nysört.
DANSK:  Nyse-røllike.
ISLANDSK:  Silfurhnappur.
FINSK:  Ojakärsämö.
ENGELSK:  Sneezewort / Sneezewort yarrow / Sneezeweed / Bastard pellitory / European pellitory.
TYSK:  Sumpf-Schafgarbe.
FRANSK:  Achillée sternutatoire.
SPANSK:  Botón de plata / Hierba estornia.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae). 
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av nyseryllik
Tegninger av nyseryllik

BOTANISK BESKRIVELSE

Nyseryllik er en flerårig, opprett, 30-60 cm høy urt med kort, krypende jordstengel. Bladene er uten bladskaft, hele og smalt lansettformede med fint sagtagget kant, og de er helt forskjellige fra de fra persillelignende og findelte bladene til vanlig ryllik (Achillea millefolium). Blomsterkurvene sitter mange sammen i halvskjermformede blomsterstander, men nyseryllik har langt færre blomster enn vanlig ryllik. Hver blomsterkurv har 7-12 kantblomster som på den ene siden er utvidet til en bred tunge med tre avrundede fliker. Skiveblomstene i midten er radiærsymmetriske og ender i fem fliker. Både kant- og skiveblomstene er hvite, mens kurvdekkbladene har mørke kanter. Nyseryllik blomstrer i juli-august. Under fruktmodningen vokser blomsterbunnen i lengderetningen slik at fruktene lettere faller ut av kurvdekket. Fruktene er tynne og flate, og godt egnet til vindspredning. Siden plantene sprer seg raskt med rotutløpere kan nyseryllik utvikle seg til å bli et besværlig ugras.

Kulturformer med bare tungeformede, hvite kroner dyrkes i hager, og går da gjerne under navnet "sølvknapper". Navnesortene ‘Perry White’ og ‘The Pearl’ har begge fylte, hvite blomster og er gode rabattstauder med god dekkevne. De er også utmerkede snittblomster og kan tørkes som evighetsblomster. Sorter med fylte blomster antas å ha samme medisinske egenskaper som vanlig nyseryllik.

 
UTBREDELSE

Nyseryllik finnes viltvoksende i store deler av Europa og nordvestlige deler av Asia. Planten er introdusert og har naturalisert seg i deler av Nord-Amerika, primært i de nordøstlige statene. Nyseryllik er vanlig i det meste av Norge, men mindre vanlig i Nord-Troms og Finnmark.

I motsetning til vanlig ryllik, er nyseryllik en sein innvandrer i vår flora. Det er en plante som er knyttet til kulturlandskapet og arten synes å ha blitt vanligere i nyere tid. Nyseryllik vokser på solåpne, graskledde marker, helst på fuktig, dårlig drenert jord, i grøfter, på strender og veikanter. I Sør-Norge er nyseryllik funnet opp til over 1200 moh.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele planten kan anvendes, men blomstene, bladene og roten brukes gjerne hver for seg.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bl.a. bitterstoffer og eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Aromatisk, appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, fremkaller nysing, øker spyttsekresjonen, svettedrivende, astringerende, blodstillende, smertestillende og insektavskrekkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Blødninger, smerter, tannpine, anoreksi, dårlig fordøyelse, mye tarmgass, diaré, kvalme, oppkast, vannlatingsproblemer (dysuri), urinveisinfeksjoner og revmatiske plager.

 
OMTALE AV NYSERYLLIK

Litt om plantens navn

Artsnavnet ptarmica kommer av det gammelgreske ordet ptarmikos, som betyr "den som får noen til å nyse". Det er også bakgrunnen for det norske navnet nyseryllik. I middelalderen ble nyseryllik kalt Ptarmica eller Ptarmica vulgaris. Det latinske slektsnavnet Achillea kommer fra den greske mytologiske helten Akilles, som ifølge sagnet brukte ryllik til å lege sår som soldatene pådro seg. 

Tradisjonell bruk av nyseryllik

Nyseryllik inneholder slimhinneirriterende stoffer, og tørkede og pulveriserte blad og blomster ble tidligere brukt som nysepulver. Å nyse ble sett på som en effektiv måte å rense hodet for slimete væsker og på den måten "klarne hodet". Urten ble også brukt til å fremme spyttproduksjonen og dermed appetitten. Rotstokkene kunne tygges på ved dårlig fordøyelse og mye tarmgass. Nyseryllik inneholder en eterisk olje som er virksom mot tretthet og urineringsproblemer, og urten har også vært brukt ved revmatiske plager. Når man tygde på bladene eller holdt roten i munnen, skulle det kunne lindre tannpine.

Nyseryllik var tidligere en kjent medisinplante, men allerede for over 200 år siden ble den vraket som sådan og er i våre dager knapt brukt til medisinske formål.

Bruk av nyseryllik som medisin i Norge

Det foreligger få opplysninger om medisinsk bruk av nyseryllik i Norge. Ove Arbo Høeg siterer i boken Planter og tradisjon en informant fra Ytre Sandsvær: "Ei klype tørre kannelblomster i munnen skulle hjelpe for tannverk." Men "kannelblomster" kan i denne sammenhengen like gjerne ha vært vanlig ryllik. I Vestnes skal nyseryllik ha vært brukt som middel for barn som var sengevætere.

Andre anvendelsesområder for nyseryllik 

På samme måte som blomstene til vanlig ryllik (Achillea millefolium), kan tørkede blomster av nyseryllik brukes til te, som da trolig har lignende medisinsk virkning som ryllik-te. Bladene til nyseryllik er spiselige, både friske og kokt, men de smaker temmelig skarpt. De kan finhakkes og brukes med forsiktighet i salater. Nyseryllik kan også anvendes som brennevinskrydder. Det sies ellers at bladene til nyseryllik har insektavskrekkende virkning.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet opplysninger som tyder på at det er noen fare knyttet til å bruke urten som medisin eller som et innslag i salater. 

 

Flere bilder av nyseryllik
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs.  Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Høeg, Ove Arbo: Ville vekster til gagn og glede.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Langeland, Knut: Stauder i norske hager.  Oslo, Tun Forlag 2009.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 9.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.12.2018