|
Med
unntak av de artene som er klassifisert som 'Ikke legemiddel' (tidligere kalt 'Handelsvare'), er urter definert som
'Legemidler'. Med legemidler forstås stoffer, droger eller preparater som
er bestemt til, eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre
sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos
mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise
sykdom.
Urter som ikke
kommer under kategorien 'Ikke legemiddel' (IL), tidligere benevnt som
'Handelsvare' (H), klassifiseres urtene enten som 'Legemiddel' (L) eller
'Reseptpliktige legemiddel' (LR). Legemidler må bare omsettes gjennom apotek
eller utsalgssteder som er godkjent for salg av reseptfrie legemidler. Urter som
er klassifisert som legemidler kan, når de skal brukes innvortes, bare selges i
form av godkjente naturlegemidler. (Du kan lese om Plantebaserte legemidler på
hjemmesiden til Statens legemiddelverk ved å
klikke her).
Reseptpliktige legemidler kan bare selges gjennom apotek og mot resept utskrevet
av lege. Urter som er klassifisert som ikke legemiddel (IL) kan omsettes fritt.
Plantearter som ikke er nevnt i 'Urtelisten' er å betrakte som
legemidler. Brukt i kosmetikk og hudpleieprodukter kan urter som er med på 'Urtelisten', utenom de som
er klassifisert som reseptpliktig legemiddel, benyttes i produkter som selges
fritt (gjelder ikke uttrekk og konsentrater av prikkperikum / johannesurt (Hypericum
perforatum), som er klassifisert som legemiddel også ved utvortes bruk).
Hvilke urter som er
'Ikke legemiddel' og hvilke som er 'Legemiddel' er angitt i "Utkast til ny
forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og
urtelisten)". Denne forskriften, som trådte i kraft 1. november 2005 og som finnes på internett
(pdf-fil) kan du komme
til ved å
klikke
her. Urtelisten er delt i to. I den første delen er urtene ordnet
alfabetisk etter det vitenskapelige navnet, i den andre delen er de ordnet
alfabetisk etter det norske navnet.
|
