Mariatistel

Silybum marianum

En tistel som er oppkalt etter Jomfru Maria må det være noe spesielt med.

Startside > Urtemedisin > ArtiklerMARIATISTEL

 

Innledning

I Bibelen omtales tistler ved flere anledninger, bl.a. i 1. Mosebok (3:18): ”Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster”. Det er ikke godt å vite hvilke tistler og tornebusker det blir referert til her og flere andre steder i Bibelen, men tistelen kan godt ha vært mariatistel. Det er nemlig en art som har sin naturlige utbredelse ved Middelhavet, og vi vet at mariatistelen er vanlig i deler av Israel også i våre dager.

Tistler er for mange ensbetydende med ugras, og i alle fall noe som vi ikke frivillig planter inn i hagen. Men mariatistelen er på mange måter så spesiell at den fortjener å bli dyrket, både som prydplante og til medisinsk bruk.

En svært vakker tistel

De hvitmarmorerte bladene til mariatistel er svært dekorative og gjør planten til en prydvekst også før den kommer i blomst. Et sagn fra middelalderen forteller at noen dråper av Jomfru Marias brystmelk falt ned på de store bladene og farget nervene hvite, og på engelsk kalles da også planten for Milk Thistle. Plantens vitenskapelig navn er Silybum marianum, så Maria-navnet finner vi igjen også her. Nå er det nok ikke bare det vakre bladverket som gjør at planten er blitt oppkalt etter Jomfru Maria, men også den store betydningen som planten har hatt innen urtemedisinen i århundrer.

Mariatistel er en ettårig plante. For at den skal komme relativt tidlig i blomst og kunne gi modne frø om høsten, bør den få en forkultur inne. Men du må ikke så mariatistel for tidlig, det lønner seg å vente til april. Frøene spirer raskt og det utvikler seg fort planter som kan bli uhåndterlige før vi har mulighet til å få plantet dem ut på voksestedet. I de varmeste områdene av landet kan man også så mariatistel direkte på voksestedet ute og likevel rekke å få blomstring og frømodning i løpet av sommeren. I god jord og på en lun og varm vokseplass blir det store planter, blomsterstengelen kan bli 1 ½ meter høy, og enkelte ganger enda høyere. På hver stengel kommer det en blomsterkurv i enden, og det utvikler seg som regel også noen mindre kurver nedover stengelen. Blomstene er store med dypfiolett farge. Ved siden av de hvitmarmorerte bladene, kjennetegnes mariatistelen av de lange og sylspisse kurvdekkbladene som gjør blomstene nesten utilnærmelige.

De verdifulle frøene

Når blomstringen er over kommer den vanskelig jobben; frøene skal høstes. Siden dette er en ettårig plante, trenger vi frø til neste års såing, men frøene høstes også fordi det er her vi finner plantens kilde til medisin. Vi må sjekke at frøene har fått en mørk farge før vi samler dem, det er først da de er skikkelig modne. Hele blomsterhodene klippes av og får ligge til tørk i mange dager. Så må du utstyre deg med tykke hansker og kanskje en eller annen form for redskap for å komme til frøene som ligger i blomsterbunnen. Det støver mye når du driver med dette, så det er greit å bruke ei støvmaske. Etter at frøene er renset, tar du av så mange at du har til neste års kultur før resten kan brukes til å lage medisin av.

Frøenes medisinske virkning

De medisinsk aktive stoffene i mariatistel kalles silymarin. Silymarin-komplekset er sammensatt av tre stoffer: silibinin, silidianin og silicristin. Silibinin, det mest aktive av disse stoffene, er det som er årsak til kompleksets positive egenskaper. I våre dager fås mariatistelpreparater kjøpt i helsekostforretninger, og disse er vanligvis standardisert til 80% silymarin.

Silymarin ble først isolert på slutten av 1960-tallet. Forskere ble klar over den store verdien som stoffene har ved leverproblemer da dr. Vogel i Tyskland ledet en studie av 60 pasienter som led av fluesoppforgiftning, noe som angriper leveren. Dr. Vogel rapporterte at resultatet må betegnes som forbausende og flott. Mens dødsprosenten ved bruk av moderne behandling vanligvis ville vært 30-40%, overlevde alle pasientene som tok mariatistelekstrakt. Forskning har også vist at levetiden for skrumpleverpasienter blir betydelig lenger ved bruk av silymarin.

Silymarin, og mer spesifikt stoffet silibinin, støtter levercellene direkte ved å binde seg til utsiden av cellene og blokkere tilgangen for mange giftstoffer. Silymarin beskytter også levercellene ved å stimulere deres antiokysdant-aktivitet. Alkoholmisbruk og virusbetinget hepatitt kan føre til skader på leverceller, og under slike forhold vil silymarin hjelpe cellene til å lage nye proteiner som er i stand til å regenerere skadde leverceller. Og det fine er at silymarinets regenerative evne virker bare på normale leverceller, det vil på den måten ikke stimulere veksten av kreftceller.

Mariatistel har vært brukt som levermedisin i kanskje så mye som 2000 år. De medisinske diagnosene hvor silymarin vanligvis blir foreskrevet i europeisk urtemedisin i våre dager, er ved leversykdommer knyttet til misbruk av alkohol og andre rusgifter, overforbruk av medisiner, kronisk og aktiv hepatitt B eller C, og leverskader forårsaket av eksponering for giftige, kjemiske stoffer. Silymarinet i mariatistel synes å være det mest virkningsfulle naturproduktet som finnes både for å forhindre skade på leveren og for å reparere en skadet lever. Og sjøl om du ikke lider av noen konkret leversykdom eller har noen form for leverskade, vil mariatistel hjelpe til med å fjerne giftstoffer fra kroppen.

Alkoholiserte personer må bruke silymarin i fire til åtte uker før man kan forvente å se tegn til reversering av leverskadene. Folk som er sensitive for mange kjemiske stoffer og arbeidere som blir utsatt for giftstoffer i sitt daglige virke, kan ha nytte av å inkludere silymarin i form av et daglige kosttilskudd slik at det kan virke preventivt.

Mariatistel har vært brukt som levermedisin i kanskje så mye som 2000 år. De medisinske diagnosene hvor silymarin vanligvis blir foreskrevet i europeisk urtemedisin i våre dager, er ved leversykdommer knyttet til misbruk av alkohol og andre rusgifter, overforbruk av medisiner, kronisk og aktiv hepatitt B eller C, og leverskader forårsaket av eksponering for giftige, kjemiske stoffer. Silymarinet i mariatistel synes å være det mest virkningsfulle naturproduktet som finnes både for å forhindre skade på leveren og for å reparere en skadet lever. Og sjøl om du ikke lider av noen konkret leversykdom eller har noen form for leverskade, vil mariatistel hjelpe til med å fjerne giftstoffer fra kroppen.

Alkoholiserte personer må bruke silymarin i fire til åtte uker før man kan forvente å se tegn til reversering av leverskadene. Folk som er sensitive for mange kjemiske stoffer og arbeidere som blir utsatt for giftstoffer i sitt daglige virke, kan ha nytte av å inkludere silymarin i form av et daglige kosttilskudd slik at det kan virke preventivt.

Det er også registrert bedringer hos psoriasispasienter ved bruk av mariatistelprodukter, men denne observasjonen er bare basert på enkelttilfeller. Psoriasisen hos disse pasientene syntes å være forbundet med svekket leverfunksjon da personene hadde en historie som alkoholmisbrukere. I slike tilfeller kan mariatistelekstrakt være til hjelp.

Silymarin kan også være et effektivt stoff for å hindre dannelsen av gallestein eller lindre plagene hvis gallesteinen allerede er dannet. Nylig er det vist at stoffet også har gitt lovende resultater ved behandling av sukkersyke. I 1998 fastslo en italiensk forsker at ved å ta 600 mg silymarin daglig ble både symptomer og komplikasjoner knyttet til diabetes redusert vesentlig. En artikkel i Journal of Hepatology forteller at ved å innta silymarin synker både blodsukkernivået og insulinnivået. Dette betyr ikke at du kan begynne med sjølmedisinering med mariatistel for å bli kvitt en eventuell sukkesyke. Det er nemlig en sykdom som bare kvalifisert legepersonell har lov til å befatte seg med i Norge.

Anvendelse og dosering av mariatistel

Da silymarin er svært tungtoppløselig i vann, kan ikke frøene brukes i urteteer. De kan imidlertid spises som de er, da bruker du 2-3 teskjeer frø som tygges grundig før de svelges, noe som kan gjentas inntil 3 ganger daglig. Ellers anvendes de som alkoholisk tinktur eller tørr alkoholisk ekstrakt som lett lar seg standardisere. Det finnes gode preparater i helsekostmarkedet. Ved leverplager bør den daglige dosen av mariatistel tilsvare 420 mg silymarin, fordelt på tre inntak gjennom dagen. En tinktur kan du også lage sjøl hvis du har tilgang på frø. De knuste frøene dekkes med 60% alkohol og rystes en gang i blant. Blandingen får stå lunt i 2-3 uker før frøene siles fra ved hjelp av et kaffefilter.

Det er i Europa at mariatistel er mest brukt, men mye av frøet som omsettes kommersielt kommer fra Argentina. Planter som dyrkes langt sør inneholder mer silymarin enn planter som dyrkes i nord. Dette er vist ved å sammenligne silymarin-innholdet i planter dyrket i Tyrkia og Tyskland. Faktorer som nedbør, temperatur og den genetiske opprinnelsen til plantematerialet influerer også på innholdet av silymarin. Jo modnere frøene er, desto høyere er silymarin-innholdet. På planten er det bare frøene og frøstanden som inneholder silymarin.

Mariatistelekstrakt er i praktisk talt uten bivirkninger, og kan brukes av de fleste, også gravide og ammende kvinner. Siden silymarin stimulerer lever og galleblæreaktiviteten kan den ha en svakt avførende effekt hos noen personer, men dette forsvinner normalt etter to til tre dager. Da det ikke finnes noen gode skolemedisinske alternativer som virker leverbeskyttende eller leveravgiftende, kan bruk av mariatistel derfor anbefales, i alle fall som støttebehandling ved livstruende situasjoner.

Som en kuriositet kan det også nevnes at ristede mariatistelfrø har vært brukt som kaffeerstatning, på samme måte som sikorirot, som planten er nært beslektet med.


For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om mariatistel.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder på denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad