Rosenrot

- helbredende torvtakplante

Rosenrot kalles enkelte ganger for Nordens ginseng. Forskning har vist at denne planten, som er vanlig i norsk natur, kan ha minst like mange positive effekter som ekte ginseng.

Startside > Urtemedisin > Artikler > ROSENROT - HELBREDENDE TORVTAKPLANTE

 

Du har kanskje sett den på torvtaket på gamle seterhus, ei frodig plante med brågrønne blad og gule blomster? Som regel står det bare et individ på taket, enten på mønet eller over inngangsdøra. Det er rosenrot, ei plante som er viltvoksende i Norge og relativt vanlig over store deler av landet. Du kan finne den ved kysten, i tangvollene eller på steder der sjøfuglene sitter og gjødsler berget med sin avføring. Like vanlig er det å treffe på rosenrota høyt til fjells, gjerne i bratte berghamrer der det er et vannsig eller der berget blir dusjet av gåvet fra en foss i nærheten. Og så finnes den altså på torvtak på seterhus og hytter mange steder i landet.

Beskyttelse mot brann

At planten vokser på torvtak er ingen tilfeldighet, den er nemlig plantet der. Det har vært en gammel tradisjon i Norge å ha rosenrot på taket. Det skulle være en beskyttelse mot både brann, lynnedslag og trolldom. Opprinnelsen til denne skikken stammer visstnok fra Karl den stores tid. Han befalte at takene på alle hans gods skulle beplantes med takløk, en slektning til rosenrot, da dette skulle beskytte mot at tørt gras på torvtakene tok fyr av gnister fra ildstedene. Takløk har tykke saftige blad, og tak som var dekt av slike planter ville ikke så lett begynne å brenne. Skikken spredte seg utover i Europa og kom også til Norge. Hos oss var takløk imidlertid en sjelden plante, og man fant tydeligvis på at man heller skulle bruke rosenrot. Med årene har den egentlige hensikten med plantingen blitt mer eller mindre glemt. En enslig rosenrotplante har nok liten effekt i å fange opp gnister og hindre brann, så det å ha en slik plante på taket hadde nok mer symbolsk verdi. Planten ble på denne måten knyttet mer til det overnaturlige, og den fikk det vi kan kalle en amulettvirkning.

At rosenrot beskytter mot varme finner vi også igjen i bruken av rosenrot ved brannsår. I Håkon Håkonssons saga forteller Snorre at da Inga fra Varteig skulle bære jernbyrd i 1218, ble hun tilrådd å gni inn hendene med saft fra en plante som trolig var rosenrot. Da skulle hun ikke bli brent av det glødende jernet. At dette var et godt råd kan vi si i dag da vi vet at jordstengelen inneholder flere stoffer som virker smertelindrende. I følge sagaen vokste den aktuelle planten den gang på de fleste hustak i Bergen.

En skikkelig kraftbombe

I våre dager ser vi rasjonelt på det meste, og betrakter skikker som å plante en symbolplante på taket som ren overtro. Det er likevel grunner for at vi bør holde ved like tradisjonen med rosenrot som takplante. For det første er det en vakker plante som tydeligvis finner seg godt til rette på torvtakene. Det er en såkalt sukkulent plante, det vil si en plante med saftfulle plantedeler som kan overleve på steder hvor det tidvis kan være svært tørt. For det andre har det de siste årene kommet fram opplysninger om at rosenrot er en svært verdifull plante med tanke på medisinsk bruk. Den har vist seg å ha tilsvarende egenskaper som ginseng, og går faktisk ginsengen en høy gang i effektivitet.

Forskning omkring rosenrot har i lange tider foregått i Russland, men resultatene av denne forskningen har ikke vært tilgjengelig i Vesten før nå. Rosenrot har nemlig en såkalt adaptogen virkning, det vil si at den øker kroppens allmenne tilpasningsevne og dermed dens motstandskraft. Den virker på hele kroppen slik at effekten ikke er lokalisert til ett spesielt organ. Adaptogene planter har faktisk evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov. Når vi nå vet at rosenrot er uskadelig og ikke gir noen bivirkninger verken på kort eller lang sikt, kan den være et nyttig naturlig legemiddel for mange. I Sverige selges rosenrot nå i helsekostforretninger i form av piller, men i Norge er slike produkter ennå ikke kommet i salg.

Rosenrot har i folkemedisinen hatt en viss anvendelse også i Norge. Den kalles mange steder for hårvokster, et navn som henspeiler på bruk av den duftende jordstengelen til hårvask. Å vaske håret i en låg kokt på rosenrot, eller kanskje enda bedre gni hodebunnen inn med en olje med rosenrotekstrakt, skulle gi både god hårvekst og et velduftende hår. Rosenrot er også kjent som hudbeskyttende middel, og noen steder lagde man grøt av planten sammen med havremel, og la dette på forstuvninger og lignende.

Rosenrot ble også tillagt andre medisinske egenskaper. Samene har hatt som tradisjon å koke rosenrot og drikke vannet som et urindrivende middel. I islandsk folkemedisin ble rotavkok betraktet som styrkemedisin, og det ble også brukt mot diaré og ”blodsott”, nyresvakhet og munnsår.

Jordstengelen av rosenrot er blitt brukt som mat både i Norge og andre nordlige strøk. I Alaska har eskimoene brukt rosenrot som grønnsak, og det hevdes at de fremdeles bruker den. Den blir kokt og blandet i gryteretter, eller bladene blir spist direkte. Ferske blad inneholder mye vitamin C, og det er grunnen til at planten i middelalderen hadde ord på seg for å kunne kurere skjørbuk.

              

Rosenrotens mange anvendelsesområder

I ei bok som kom ut i 1999: ”ARCTIC ROOT – THE POWERFUL NEW GINSENG ALTERNATIVE”, er det henvisning til 112 publikasjoner som forteller om rosenrotas medisinske virkninger. Ved å vise til flere kliniske undersøkelser hevdes det at ekstrakt fra rosenrot bl.a. har positiv virkning på mennesker som trenger forhøyet oksygenopptak for å øke utholdenheten eller for å klare seg bedre under opphold i store høyder hvor oksygenkonsentrasjonen er lav. Tilsvarende virkning skal også være påvist for idrettsfolk som er avhengig av høyt oksygenopptak for å øke utholdenheten. Rosenrot fungere også som en antioksydant som er mye kraftigere enn for eksempel vitamin E, og bekjemper derfor de såkalte frie radikalene på en effektiv måte. Siden rosenrot kan øke prestasjonsevnen i forbindelse med idrett, vil noen kanskje spørre om planten da fungerer som et dopingmiddel. Det er ikke tilfelle, den er bare en god medisin som støtter det friske og naturlige i organismen, og gjør at kroppen kan finne harmoni.

De positive effektene til rosenrot er tallrike. Planten vil utvilsomt være nyttig for hjertet ved at den minsker mengden av stresshormoner. Den normaliserer i tillegg blodtrykket, blodsukkernivået, kolesterolmengden og kaliumkonsentrasjonen i blodet. I tillegg skal rosenrot gi bedre hukommelse og større motstandskraft mot psykiske påkjenninger. Planten stimulerer også vektreduksjon hos friske, men overvektige mennesker. I de siste årene har prikkperikum fått mye oppmerksomhet som et naturmiddel mot depresjon. Enkelte hevder nå at rosenrot kan være et bedre alternativ enn prikkperikum til slike lidelser. Preparater fra rosenrot har dessuten vist seg å virke som motgift mot flere narkotiske stoffer.

Mens ginseng er den planten som hittil har vært mest i søkelyset som et generelt styrkemiddel, vil nok rosenrot etter hvert få like stor oppmerksomhet. Selv om planten har vært kjent som folkemedisin i mer enn 3000 år, er det først etter 1990 at resultatene fra mange års forsøk i Sovjetunionen har blitt kjent for resten av verden. Professor Finn Sandberg, som er en av verdens ledende eksperter på medisinplanters innholdsstoffer, skal ha uttalt av vi bare kan glemme ginseng, B-vitaminer og andre vidundermiddel. Rosenrot vil ha minst like god virkning.

Lag din egen ginsengmedisin

Siden vi foreløpig ikke får kjøpt rosenrotpreparater i Norge, må vi enten få tak i dem fra Sverige, eller lage dem selv. Dersom du har tilgang til rosenrotplanter kan du dele opp renvaskede, ferske røtter i små biter, legge bitene på et glass og fylle på 40% sprit. Så skal det hele stå ved romtemperatur i minst tre uker. Fargen blir rødere etter hvert, og den skal være kraftig rødbrun når ekstrakten er ferdig. I stedet for en rosenrot-tablett kan du ta en spiseskje av denne kraftdrikken.

Å kalle dette en kraftdrikk kan forsvares da rosenrot også blir betraktet som et afrodisiakum, et seksualstimulerende middel. Dette er naturens egen Viagra, og kan virke som en skikkelig potenshever. Flere seriøse studier viser da også at rosenrot skal ha svært positive egenskaper på sexlivet hos både menn og kvinner. Dette er egentlig ingen nyhet dersom en skal tro fortellingene om kinesiske keisere som sendte ut ekspedisjoner for å hente rosenrot, da de visste at den var afrodiserende. Den ble i Kina visstnok blandet med oppmalte reisdyrhorn, og gitt som gave til nygifte menn.

Dyrk din egen rosenrot

For tiden foregår det forskning omkring rosenrot også i Norge. Ved Norsk institutt for planteforsknings avdeling på Kise driver Steinar Dragland prøvedyrking av rosenrotplanter som er samlet inn på forskjellige steder i landet for å se om det er forskjell i mengden innholdsstoffer i planter fra ulike voksesteder. Ønsker du selv å skaffe deg en rosenrotplante, kan du enten så frø eller hente en rot i naturen. Rosenrot vokser sjelden i tallrike bestand, så pass på så du ikke utrydder arten på de stedene der du måtte finne planten.

Som du skjønner finnes det gode grunner for fortsatt å ha rosenrot på torvtaket. Med alle de nye hyttene som nå blir utstyrt med torvtak, burde det finnes mange nye vokseplasser for denne spennende planten. Står den på taket blir den heller ikke beitet av sauer og andre dyr. Det er nemlig også andre enn oss mennesker som har funnet ut at rosenrot er en vidunderlig plante!


Denne artikkelen var trykt i bladet Hytteliv nr.7 - 2003. Teksten og bildene avviker noe i forhold til det som ble trykt. Vær dessuten oppmerksom på at denne artikkelen ble skrevet før rosenrot ble klassifisert som handelsvare, og rosenrotpreparater kom i handelen i Norge.
Les også en annen artikkel om rosenrot, som var trykt i bladet Mat & Helse i august 2004.
For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om rosenrot.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder på denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad