Johannesurt

- mot depresjoner

For de som plages med angst eller depresjoner, kan man i stedet for å ty til ”lykkepiller” forsøke johannesurt.

Startside > Urtemedisin > Artikler > JOHANNESURT

 

Johannesurt som antidepressivt middel

I Tyskland, som er et foregangsland både når det gjelder forskning på og bruk av urtemedisiner, er johannesurt det foretrukne medikamentet mot vanlige depresjoner. Der selges det mer av det enn alle andre antidepressive midler til sammen, og over syv ganger mer enn av Prozac (som tilsvarer Fontex i Norge). Bare i 1993 ordinerte tyske leger johannesurt mot lettere depresjon i mer enn 2,7 millioner tilfeller.

Til forskjell fra syntetiske legemidler, inneholder johannesurt mer enn ett aktivt stoff som har medisinsk virkning på mennesker. Det er minst ti forskjellige aktive ingredienser i planten. Forskere har oppdaget at det fascinerende ved johannesurt er nettopp at det ikke er en enkelt bestanddel som er ansvarlig for hele den medisinske virkningen, men i stedet de mange forskjellige kjemiske forbindelsene som til sammen gir en synergetisk virkning. Effekten av et helplantepreparat av johannesurt gir kraftigere virkning enn å bruke de enkelte bestanddelene hver for seg. Samtidig er dette også den viktigste grunnen til at johannesurt ikke gir mange av de bivirkningene som man kjenner fra de syntetiske legemidlene. Til forskjell fra konvensjonelle legemidler som anvendes til behandling av depresjoner og angst, fører ikke johannesurt til svimmelhet eller manglende konsentrasjonsevne, slik at midlet også kan inntas av mennesker som kjører bil. Johannesurt er dessuten ikke vanedannende, noe som også er en stor fordel.

Johannesurt er like så effektiv som de beste av de moderne legemidler til behandling av milde former for depresjon, påstår Jonathan Zuess i boka: "Hyperikum - den grønne lykkepille". Han skriver også at planten dessuten er effektiv til behandling av premenstruelt syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og en masse andre lidelser.

Johannesurt er et naturlegemiddel

Johannesurt er en av de vitenskapelig best dokumenterte urtemedisinene og er nå godkjent som et naturlegemiddel i Norge. Strengt gjennomførte undersøkelser viser at mellom 60 og 80 % av deprimerte personer blir bedre når de bruker johannesurt, og dette tilsvarer omtrent det som forventes av konvensjonelle syntetiske antidepressive preparater. I en tysk undersøkelse der 3250 depresjonspasienter deltok, kunne 80 % melde om bedring eller symptomfrihet etter å ha tatt johannesurt i fire uker. En annen undersøkelse av 39 pasienter viste at 70 % ble befridd for depresjoner etter én måned. De symptomene som best lot seg behandle, var tiltaksløshet, tretthet, utmattelse og søvnforstyrrelser.

Johannesurt for fordøyelsen

Johannesurt kan med fordel også brukes innvortes ved ”dårlig mage” og mage-tarmkatarrer. Til og med langvarig forstoppelse kan løsne gjennom å innta johannesurtolje, da oljen bidrar til å gjøre det harde tarminnholdet mykt og smidig. Ved irriterte slimhinner i magen eller tolvfingertarmen, har oljen i mange tilfeller bevist sin legende og smertestillende evne. Er oljen laget med olivenolje som base, har slik olje ofte en temmelig egenartet lukt og smak, og etter at man har inntatt den skjevis kan man oppleve å få oppstøt med ubehagelig smak. Derfor kan det være en fordel å prøve å få tak i kapsler med johannesurtolje som ikke løser seg opp før de har kommet ned i tynntarmen. På den måten slipper man smaken og oppstøtene.

Utvortes bruk av johannesurt

Johannesurt er en vel ansett urt også for utvortes bruk. Da kan man bruke omslag av den friske urten, men mer vanlig er det å anvende tinkturen eller en olje hvor man har trukket ut de aktive virkestoffene i urten. Slik perikumolje har tradisjonelt blitt brukt som sårhelende middel ved de forskjelligste typer sår, betennelser og irritasjoner, samt eksemer og allergier. Den lindrer både lette brannskader og en lett solbrenthet, og har vist seg å være et utmerket middel for utvortes behandling av hudsykdommer (dermatoser), ringorm og kronisk eksem som reagerer positivt på solstråling. Det virker som johannesurt er en bærer og formidler av sollys. Kliniske undersøkelser i USA har stadfestet at selv andre og tredje grads forbrenninger ble leget minst tre ganger så raskt med perikumolje som ved konvensjonell behandling, og med langt mindre arrdannelse.

Mange har også hatt utmerkede erfaringer med varme omslag med johannesurtolje ved kronisk muskelsammentrekking og harde muskler, isjias og hekseskudd. Også ved nervebetennelser og senestrekk i nakken, lindres plagene svært raskt gjennom en innpakning. Varm noen spiseskjeer johannesurtolje i en liten kasserolle (må ikke koke), dynk en bomullsdott med den varme oljen og legg den på det onde stedet etter at den er blitt noe avkjølt. Hold stedet varmt ved for eksempel å legge på et frottéhåndkle over bomullen.

Antibiotisk virkning

Det er nå også kjent at johannesurt besitter egenskaper som et naturlig antibiotikum, dvs. som en naturlig bakteriedreper. Planten inneholder minst to antibiotiske forbindelser, hyperforin og novoimanin. Til forskjell fra vanlig anvendte antibiotika, ikke bare dreper johannesurt bakteriene, planten stimulerer også pasientens eget immunforsvar slik at det bedre kan bekjempe infeksjonen.

Ønsker du å lese om folkemedisinsk og magisk bruk av johannesurt, gå til faktasiden om prikkperikum.

Anvendelse og dosering

Johannesurt kan anvendes på ulike måter, både utvortes og innvortes. Her følger anvisninger for tilberedning og forslag til doseringer:

Tabletter eller kapsler med johannesurt fås kjøpt på apotek. Preparatet bør ha et standardisert innhold av virkestoffer. Følg doseringsanvisningen på forpakningen.

Til te bruker man 1-2 teskjeer tørket urt som overhelles med en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra. Dosering kan være 2-3 kopper daglig i minst 2 uker. Teen styrker immunforsvaret og forebygger at hverdagens utfordringer får en negativ virkning på humør og overskudd.

Til tinktur (perikumbrennevin, også kalt ”hirkum-pirkum”) fyller man et glass halvfullt med friske blomster og blomsterknopper (tørket kan også brukes, men er ikke så godt) og fyller opp glasset med 60 % alkohol. Dette skal stå i romtemperatur i minst 2 uker før tinkturen siles gjennom filterpapir. Tinkturen kan benyttes innvortes i en dose på 1-2 ml i litt vann 2-3 ganger daglig i minst 2 uker, eller den brukes som salveingrediens.

Et glass med blomstrende topper av firkantperikum er fylt med 60 % sprit for å lage perikumtinktur. Glasset bør stå i sola i minst 2 uker før urten siles fra og tinkturen er klar til bruk.

Perikumolje lager man ved å legge friske (men ikke fuktige) blomster eller halvåpne blomsterknopper i et glass og helle på kaldpresset mandelolje (som er luktfri) eller olivenolje. Still glasset med lokk i en solrik vinduskarm, rist det daglig og la blandingen trekke i 6 uker til oljen har fått en kraftig rødfarge. Sil fra blomstene og tilsett litt E-vitamin for å forebygge harskning. Hvis blomstene er fuktige når de legges på glasset, vil oljen kunne begynne å gjære og blir da ødelagt. Oljen kan brukes direkte på huden, eller som en ingrediens i en salve. Den er god til sår, eksem, helvetesild og andre hudproblemer.

Blomstrende topper av johannesurt dekkes av kaldpresset olivenolje og får stå i sola i inntil seks uker før oljen siles og er klar til bruk.

Perikumsalve kan lages av 2 g bivoks, 30 g lanolin og 30 ml perikumolje. Smelt bivoks i en gryte ved svak varme, tilsett lanolin og la også det smelte. Tilsett perikumoljen og rør det hele sammen. Hell salven i en krukke og la den stivne. Bruk salven mot tørre lepper, sprukken hud, solforbrenning, betennelse i huden, forkjølelsessår, nervesmerter i huden og på ømme muskler.

Kompress lages ved å knuse den friske planten i en morter eller lignende, legge massen på det aktuelle hudområdet og dekke til med en bandasje. Slike kompresser bør skiftes 2-3 ganger daglig.

Man kan lage seg et beroligende urtebad ved å ha perikumblomster, lavendelblomster og sitronmelisseblad i en pose av gas og henge på vannkranen når man tapper i badekaret slik at vannet renner gjennom urteblandingen. Badet er beroligende og styrkende. Blomstene fra perikum gjør vannet lett rosafarget, en farge som ifølge fargeterapien er forbundet med romantikk!

 

Advarsler

Det er aldri påvist at johannesurt har noen form for giftige egenskaper, verken etter kortvarig eller langsiktig bruk. Langvarig bruk fører heller ikke til avhengighet. Bivirkninger ved bruk av johannesurt opptrer ytterst sjelden. Hvis det hadde vært fare for alvorlige bivirkninger ville det vært kjent, tatt i betraktning den utstrakte bruken av johannesurtekstrakt. For eksempel ble det i Tyskland i 1997 solgt 111 millioner dagsdoser med johannesurt. I enkelte svært sjeldne tilfeller kan urten imidlertid gi lette fordøyelsesproblemer, tretthet, rastløshet eller allergiske reaksjoner. Alle bivirkninger forsvinner raskt når man slutter å ta urten og det er ikke meldt om varige skader. I en undersøkelse av 3250 pasienter som tok johannesurt, opplevde bare 2,4 % noen som helst bivirkninger, så sammenlignet med urtens verdi ved depresjon er bivirkningene av urten ubetydelige. Overdosering av johannesurt hos mennesker er ikke rapportert.

I urtelitteraturen blir det ofte advart mot fotosensitivitet (lysømfintlighet) ved bruk av johannesurt i store doser. Denne advarselen er for folk flest lite relevant da denne bivirkningen aldri er blitt rapportert i medisinske undersøkelser med mennesker som tok johannesurt mot depresjon. Personer med svær ømfintlig hud kan imidlertid avstå fra sterk soling eller bruk av kunstig sol hvis de inntar svært høye doser med johannesurt. Aids-pasienter som har inntatt store mengder ekstrakt av johannesurt, har imidlertid utviklet fotosensitivitet.

Personer som bruker syntetiske antidepressive midler eller som lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør bare ta johannesurt etter råd fra og under overvåkning av lege. Man kan ikke forvente at johannesurt har god nok effekt ved slike alvorlige tilfeller, men johannesurt kan være et verdifullt tilskudd til andre terapier, som medisinering og psykoterapi. Depresjon kan være en alvorlig sykdom, og selvdiagnose og egenbehandling kan være risikabelt. Fullgod virkning av johannesurt mot lett til middels depresjon, kan ikke forventes før etter flere ukers bruk, men hvis man etter 6-8 uker ikke har oppnådd noen signifikant bedring, er det lite trolig at man har nytte av urten, og annen behandling bør eventuelt vurderes.

Selv om det ikke er påvist noen økning i antall misdannelser eller andre skadelig effekter på fosteret etter begrenset bruk av urten hos gravide kvinner, bør johannesurt ikke brukes under graviditet eller amming (enkelte kilder oppgir imidlertid at urten uten problemer kan brukes under amming). Selv om johannesurt er blitt brukt med suksess og uten bivirkninger til behandling av depresjon og psykovegetative forstyrrelser hos barn under 12 år, bør middelet ikke gis til denne gruppen, hvis det ikke er foreskrevet av lege. Inntak av johannesurt sammen med reseptpliktige antidepressiva bør bare skje under medisinsk overvåkning. Overgang fra syntetisk medisin til johannesurt bør skje gradvis og helst under oppsyn av lege.

Siden johannesurt kan redusere opptaket og blodverdiene av enkelte medisiner, er bruk av urten kontraindikert ved samtidig bruk av medisiner som cyclosporin, dioxin, indinavir (en proteasehemmer som brukes til behandling av HIV-infeksjoner), theophyllin og warfarin (Marevan). Hvis man vet at man skal til medisinsk behandling som krever bedøvelse eller narkose, må man slutte å bruke johannesurt minst tre dager i forveien, da middelet kan forsinke oppvåkningen fra narkosen. Vær oppmerksom på at urten påstås å kunne redusere virkningen av p-piller.

Perikum, en artsrik planteslekt

Planteslekta Hypericum inneholder omkring 400 arter av ettårige urter, flerårige urter og alltidgrønne busker. I Norge har vi fem viltvoksende perikumarter, men bare to av dem, firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum), er forholdsvis vanlige. Det er disse to artene som har blitt brukt i folkemedisinen her i landet, og da ofte om hverandre. Den arten som i våre dager regnes som den store medisinplanten, er prikkperikum. I store deler av Norge er imidlertid firkantperikum en vanligere plante enn prikkperikum, og den har også en videre utbredelse. I eldre tider var det nok langt vanligere å bruke firkantperikum enn prikkperikum når man skulle lage tinktur, olje eller salve. Selv om begge artene er blitt brukt medisinsk, blir prikkperikum regnet for mer virksom enn firkantperikum, men jeg har til nå ikke funnet dette bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.

I tillegg til floranavnet prikkperikum, blir det svenske navnet johannesurt svært mye brukt også på norsk, og derfor er dette navnet anvendt i denne artikkelen.

Blomsterstand av prikkperikum / johannesurt Blomsterstand av firkantperikum

For mer informasjon og henvisninger til litteratur og internettsider, se faktaside om prikkperikum / johannesurt.
Denne artikkelen ble skrevet 28/8 2002
© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad