Åkersnelle

Equisetum arvense

Åkersnelle er bedre kjent under navnet kjerringrokk. Plante har ry for å være et effektivt middel mot urinveislidelser og virker styrkende hår og negler.

Startside > Urtemedisin > ArtiklerÅKERSNELLE

 

Åkersnelle er av folk flest mye bedre kjent som kjerringrokk, og er en av de åtte snelleartene som vokser vilt i Norge. Navnene snelle og kjerringrokk sikter til likheten mellom de sporebærende skuddene som kommer om våren og gammeldagse spinneredskaper. Til medisin brukes de grønne sommerstenglene, og her er forskjellen mellom artene små. Folk har neppe skilt mellom åkersnelle, engsnelle og skogsnelle når plantene ble brukt til medisin. Myrsnelle er den snellearten i vår flora som er mest lik åkersnelle, og hvis man skal samle kjerringrokk til eget bruk, må man være helt sikker på at man ikke ved en feiltagelse samler myrsnelle, da denne er temmelig giftig.

Åkersnelle er rik på kiselsyre

Snelleartene er etterkommere etter planter som hadde meget stor utbredelse på jorda i forhistorisk tid.  Åkersnellen er en rik kilde til kisel (silisium) og andre mineraler, noe som gjør den verdifull både som en helbredende urt og som et nærende styrkemiddel. Den er spesielt velegnet for urinveiene, hvor den fungerer mildt urindrivende, lindrende og legende ved irritasjoner og infeksjoner.

Tørket sommerstengel av åkersnelle inneholder bl.a. delvis vannløselig kiselsyre (varierende i mengde mellom 3 og 16 %), saponin, flavonoider og garvestoffer. Opptak av kisel i kroppen kan føre til økt produksjon hvite blodlegemer, noe som bedrer kroppens motstandskraft mot infeksjoner gjennom et sterkere immunforsvar. Kiselsyren øker også elastisiteten og motstandskraften i hud og bindevev, og fremskynder koaguleringsprosessen. Garvestoffene virker også sårlegende, og i tillegg blodstillende. Virkningen av disse innholdsstoffene kan forklare bruken av åkersnelle ved tarmkatarr og tarminfeksjoner, så vel som ved hudlidelser og både indre og ytre blødninger.

Litt om de medisinske virkningene til åkersnelle

Avkok av kjerringrokk ble i sin tid sagt å skulle ha en gunstig virkning på tuberkulose, og var, før de syntetiske og mer effektive preparatene kom, den viktigste medisinen mot "tæring". I dag benyttes kjerringrokk først og fremst som et middel ved urinveisinfeksjoner og for å gi styrke til hår og negler. Urten hjelper til med å fjerne overflødige fettstoffer fra huden og håret, og er antatt å gjøre håret sterkere, tykkere og mer spenstig. Åkersnelle brukes derfor i flere urtebaserte skjønnhetsprodukter for hud, hår og negler.

Andrew Chevallier oppsummerer i sin bok "The Encyclopedia of Medicinal Plants" anvendelsesområdene for kjerringrokk: "Åkersnelle er et utmerket koaguleringsmiddel. Det stanser blødning fra sår, stopper neseblod og minsker oppkast av blod. I tillegg kommer åkersnellens astringerende virkning på kjønns- og urinveissystemet. Det er av særlig stor betydning hvor det er blødning i urinveiene samt ved blærebetennelse, betennelse i urinlederne og prostatasykdom. Åkersnelle bidrar til hurtigere reparasjon av ødelagt bindevev, samt til å øke dets styrke og elastisitet. Planten ordineres også til behandling av gikt og leddbetennelse, mot brystsykdommer som emfysem, mot kronisk oppsvulmede bein og forskjellige andre sykdommer. Et avkok av planten tilsatt til et bad er nyttig ved langsomt legende forstuinger og brudd, samt visse irritable hudlidelser som eksem."  Alle disse virkeområdene for kjerringrokk er foreløpig ikke like godt vitenskapelig dokumentert.

Åkersnelle høstet og klar for tørking.

Te av kjerringrokk må kokes

Ved bruk av kjerringrokkte mot urinveislidelser bør urten kokes i minst 10 minutter for å få ut mest mulig av kiselstoffene. Mange foretrekker å drikke teen kald eller ta urtekapsler på grunn av den vonde smaken, som skyldes garvestoffene i planten. Store mengder av den friske planten kan være giftig. Dette er fordi planten inneholder enzymet thiaminase, en substans som kan berøve kroppen for vitamin B1. Thiaminase blir ødelagt av varme, så i normale mengder er kjerringrokk trygg å bruke når urten blir kokt.

Andre anvendelsesområder for kjerringrokk

Kjerringrokk har også hatt andre anvendelsesområder enn som medisin. Da stilkene har et høyt innhold av krystallinsk kisel, er de etter tørking blitt brukt til å skrubbe metall, polere tinn og som "sandpapir" til å pusse trearbeider. Ved plantefarging av ull gir urten en okergul farge. I økologisk hagebruk blir kjerringrokkte brukt som et sprøytemiddel som skal styrke celleveggene i plantene slik at de blir mer motstandsdyktige mot skadedyr og soppangrep.


For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om åkersnelle.
Se flere bilder av åkersnelle og andre snellearter her.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder på denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad