Sikori

- både mat og medisin

Startside > Urtemedisin > ArtiklerSIKORI

 

Cichorium er ei slekt med åtte arter av ettårige eller flerårige planter. Sikori (Cichorium intybus) er beslektet med endivie (Cichorium endivia), og ordene intybus og endivia skal begge stamme fra det arabiske hendibeh. Cichorium kommer fra et egyptisk ord som er blitt overført til mange europeiske språk, slik som chichorée (fransk) og cicoria (italiensk).

Legender

Ifølge en legende er de vakre blå blomstene på sikoriplanten de forvandlede øynene til en gråtende ung pike som forgjeves ventet på at skipet med hennes elskede skulle komme tilbake. I et tysk folkesagn heter det at en ung pike som satt i veikanten og ikke kunne slutte å gråte over sin døde kjæreste ble forvandlet til en blomst ved navn sikori.

Magi

I magiske kretser blir sikori brukt til å fjerne alle hindringer som måtte komme i livet, og bæres på kroppen for dette formålet. En gang i tiden trodde man at sikori gjorde innehaveren usynlig, og at planten kunne åpne låste skrin og dører hvis man bare holdt den mot låsen. Men for disse to siste formålene måtte sikorien høstes med en gullkniv i fullstendig stillhet om kvelden eller ved midnatt på midtsommeraften.

Det sies videre at hvis du smører deg inn med sikorisaft vil du bli begunstiget av store personer. Urten blir også båret for å bedre økonomien.

Bruk av sikori i tidligere tider

Sikori er en svært gammel kulturplante og omtales i Papyrus Ebers, et av de eldste bevarte egyptiske skrifter, datert til det 16. århundre f.Kr. Antikkens grekere og romere dyrket sikori som lege- og salatplante, og Galen (131-201 e.Kr.) kalte den ”leverens venn”. I følge Plinius (23-79 e.Kr.) skal sikori blandet med rosenolje og vineddik ha vært brukt som middel mot hodepine. Roten av sikoriplanten ble tidligere mye anvendt som et mageregulerende middel. I gamle legebøker anbefales den som beskyttelse mot vatersott og mot sykdommer i lever og milt. Plantesaften ble anvendt mot diaré, og blad og blomster ble brukt som plaster på byller og betente sår, samt på podagra. Ifølge Henrik Smith (dansk lege som levde fra 1495 til ca.1563) kunne et destillat av blomstene brukes som øyenbadevann, og plantesaften kunne smøres på øyenbrynene for å hindre at de falt av.

I Norden er sikori nevnt i legeskrifter tilbake til 1400-tallet, og urten har spilt en viss rolle som appetittvekkende og fordøyelsesbefordrende middel. Det finnes imidlertid få opplysninger om tidlig medisinsk bruk av sikori i Norge, men vi vet at sikori ble dyrket i betydelig omfang ved Trondheim på slutten av 1600-tallet. Fra slutten av 1700-tallet og fram til nyere tid har sikorirøtter tidvis vært importert i betydelige kvanta for fremstilling av kaffeerstatning. Sikori er fortsatt en viktig kulturplante i kontinentale områder av Europa.

Sikori som medisinplante

Sikori har en lang historisk bruk som urtemedisin, og er av særlig stor verdi som et styrkemiddel for leveren og magetarmkanalen. De medisinske egenskapene ligner de vi finner hos løvetann, og sikori er således et ypperlig bittermiddel som stimulerer appetitten og fordøyelsen, og har dessuten en hostedempende og beroligende virkning. Urten virker mildt, men er et effektivt styrkemiddel for magen og leveren, bl.a. ved at den øker utskillelsen av galle. Sikori er særlig virksom ved gallestein og nyrestein, og urten har vært et anerkjent middel ved gulsott, leverforstørrelse, betennelser i lever og urinveiene, og problemer med milten. Innholdsstoffene gjør at sikori bl.a. virker appetittvekkende, magestyrkende, blodsukkersenkende og avførende. Urten kan være et mildt og trygt avføringsmiddel for barn. De bitterstoffene som finnes i sikori er uskadelige, slik at drogen kan brukes også ved magesår, sår på tolvfingertarmen, blødninger og lignende. På samme måte som løvetann har sikori mildt urindrivende egenskaper, og da den også fremmer utskillingen av urinsyre fra kroppen kan den brukes til behandling av revmatiske lidelser.

Ekstrakt av roten er åreutvidende og virker derfor noe blodtrykkssenkende. Sikori virker også senkende på blodsukkeret, og seskviterpener utvunnet av den ristede roten har en bakteriedrepende virkning. Utvortes kan man bruke friske blad på huden for å dempe betennelser og lindre smerter. Plantesaften er blitt brukt på vorter for å fjerne dem.

Inulin

I roten av sikori finnes store mengder inulin, et polysakkarid som ved hydrolyse omdannes til fruktsukker, noe som gjør at sikorirot kan være et bra næringsmiddel for diabetikere. Inulin fra sikorirot inngår i våre dager i mange naturmidler, og stoffet sies å være bra for de nyttige bakteriene i tarmfloraen ved at de får næring fra inulinet. Inulin antas også å forsinke opptaket av raske karbohydrater og dessuten minske behovet for dem, men det finnes foreløpig dårlig med kliniske bevis for at dette er tilfelle.

Sikori motvirker den sentralstimulerende virkningen av koffeinet i kaffe. Gjennom tidene har det blitt dyrket store mengder sikori for bruk som kaffesurrogat, og man drøyde også den ekte kaffen med ristede sikorirøtter. Ønsker man å lage kaffesurrogat av sikori graver man opp røttene, vasker dem godt og skjærer dem i terninger. Så legges de på en rist i stekeovnen og ristes langsomt til de er harde og mørkebrune helt igjennom. Disse brente røttene males som kaffebønner til ønsket finhet før de brukes til kaffelagingen.

Blomstermedisin

Sikoriblomster er utgangspunktet for middelet CHICORY i Bachs blomstermedisin. Midlet passer for personer som er selvsentrerte, selvmedlidende og herskesyke. Disse personene kan betegnes som egoister som nyter å være sentrum for andres oppmerksomhet. De er svært viljesterke og krevende, men kan også være manipulerende. Personer som kan ha nytte av CHICORY mistrives alene og kan bli syke av selvmedlidenhet hvis de ikke får sin vilje. De kan ha et ”forretningsmessig” forhold til kjærlighet, og gir kjærlighet bare for å få det tilbake. I egne øyne ofrer de seg for familien og sine nærmeste, og blir ofte irriterte hvis de ikke får den oppmerksomheten eller takken de mener de har fortjent. CHICORY kan hjelpe vedkommende til å kunne gi kjærlighet uten tanke på å skulle få noe tilbake.

Sikori som mat

Sikori er en utmerket urt å bruke i matlagingen. De saftige blekede bladene kan spises som en sprø salat eller surres i smør eller olje. Av sikori hvor man anvender bladene er det tre hovedsorter. En bitter, løsbladet kultivar dyrkes om en grønn vintergrønnsak, særlig i Italia. En smalbladet sort, Witloof eller Belgian, med kompakte avlange hoder (chicon) som blekes for bruk i salater eller kokte matretter. Til sist finnes en bredbladet, rød sikori eller sadicchio, som danner kållignende hoder, og som spises kokt eller rå. Ved bevisst valg av kultivar og såing til bestemte tider kan man ha friske sikoriblad året rundt.

Blomstene av sikoriplanten kan brukes i salater (selv om de er heller bitre på smak), og av unge skudd kan man lage pikkels. Unge røtter kan kokes som en pastinakk og serveres med en saus til. Siden inulin er et karbohydrat som ikke kan fordøyes av mennesker og som derfor passerer rett gjennom fordøyelsessystemet, er sikorirot fin som mat for diabetikere. Rent inulin er et søtstoff som også diabetikere kan anvende.

De blekede bladene av sikori som vi bruker som grønnsak i våre dager kom til som et resultat av praksisen med å brenne og male røttene som kaffeerstatning. Blekingen skjedde ved en tilfeldighet hos monsieur Bezier ved de botaniske hagene i Brussel. Han trengte sikoritilsetning i kaffen om vinteren, og tok noen røtter fra salatbedet sitt. Etter å ha skåret av det meste av bladverket ble røttene plantet i et mørkt hjørne. Resultatet var at det utviklet seg små, kompakte skudd med tett omsluttende blad uten den bitre smaken som vanligvis er forbundet med sikori. Monsieur Bezier holdt denne oppdagelsen hemmelig, og det var først etter hans død at detaljene omkring dyrkingsprosessen ble kjent. Denne blekede formen av sikori ble god butikk i Belgia, og derfor kalles den på engelsk for belgisk sikori. Det flamske navnet witloof betyr hvitt blad. Når man bleker sikoriskudd slik at bladene blir mindre bitre, går det også ut over innholdet av vitaminer og mineraler.

Sikori som dyrefôr

Sikorirøtter inneholder en rekke forskjellige bitterstoffer i tillegg til store mengder av det verdifulle karbohydratet inulin, et stoff som tilhører gruppen oppløselige kostfibre. I en rekke europeiske land dyrkes det over store arealer sikorirøtter som brukes til fremstilling av rent inulin. Stoffet har et svært stort anvendelsesområde, bl.a. som ingrediens i en lang rekke næringsmidler. 

I Danmark forskes det nå på muligheten for å dyrke sikroi for å anvende inulinet til dyrefôr. Sikorirøttene deles og tørkes før de anvendes som bestanddel i svinefôr. Ved tørking oppnås et produkt som er holdbart og på den måten kan lagres, og hvor smaken av bitterstoffene er litt mindre framtredende. Det tørkede produktet inneholder 50-60 % inulin og oligosfruktoser, karbohydrater som er nært beslektet med inulin.

Det er gjort mye forskning som viser en lang rekke positive virkninger av inulin. Det er også en del undersøkelser som viser at mange av disse også oppnås ved bruk av sikorirot. Man kan derfor bruke dobbelt mengde tørket sikorirot i stedet for rent inulin. Ved tørking av sikorirøtter oppnås et inulinprodukt som sammenlignet med ren inulin er mer økonomisk fordelaktig å bruke, og man får også nytte av virkningen til de andre innholdsstoffene i roten. 

En av de mest signifikante effektene av inulin (og av sikorirøtter) er den prebiotiske virkningen. I grisens tykktarm vil noen bakteriearter kunne gjære inulin og oligofruktoser, det gjelder bl.a. noen arter av Bifidobacteria og Lactobacillus. Disse bakteriene forbindes vanligvis med en sunn og velfungerende tykktarm. Ved fermenteringen dannes en rekke organiske syrer, og dannelsen av disse vil senke pH-verdien i tarminnholdet. En rekke bakteriearter kan ikke (eller bare i begrenset grad) omsette inulin, og de vil derfor ha dårligere vekstbetingelser enn de før nevnte bakterier. Det gjelder for eksempel en rekke potensielt sykdomsfremkallende bakterier som for eksempel Stafylokokker, Salmonella, Listeria, Shigella og E. coli. Dette gjør at mengden av potensielt sykdomsfremkallende bakterier vil avta, samtidig med at mengden av bifidobakterier og laktobasiller vil økes. En bedre tarmfunksjon gir mindre hyppighet av diaré hos grisene, og dermed bedre fôrutnyttelse og vekst.

Tilsetning av sikorirøtter til svinefôr kan også forebygge dysenteri, noe som er av stor betydning og åpner for å kontrollere svinedysenteri uten bruk av antibiotika. Denne sykdommen er årsak til svært store tap i svineproduksjonen, dels pga. dårlig tilvekst og forhøyet dødelighet blant grisene, og dels pga. store utgifter til behandling av sykdommen. Det er verdt å nevne at det i gjentatte forsøk med sikoriforing ikke har vært negativ påvirkning av grisens appetitt eller vekst. Forskning har videre vist at det var mindre parasittinfeksjoner hos grisene når det ble tilsatt sikori til fôret.

Med bakgrunn i forsøkene med sikori i grisefôr kan det også tenkes at sikori kan brukes til fjærfe og i hunde- og kattemat. Videre er det en rekke muligheter for anvendelse av sikori innen næringsmiddelproduksjonen. I Danmark tror man at dyrking av sikorirøtter i landbruket kan gi like verdifull avling som sukkerroer.

Dyrking av sikori

Selv om sikori er en flerårig plante, dyrkes den vanligvis som en ettårig kultur, særlig når den dyrkes til vintersalat. Vintersalatkultivarene blir vanligvis sådd tidlig på sommeren for at man skal være sikker på at de ikke blomstrer det første året. Seint på høsten har de dannet en overvintringsrosett av blad som ligner kålblad. Disse kan høstes når man trenger dem gjennom vinteren og planten vil da vanligvis danne ny vekst (så lenge vinteren ikke er for kald) som kan høstes seint på vinteren eller tidlig på våren. Planten vil blomstre kommende sommer og ikke danne overvintringsrosett av blad for den neste vinteren.

Sikori formeres med frø. Kultivarer som skal dyrkes for bruk av røttene sås på vokseplassen i mai eller juni. Kultivarer som dyrkes for sine spiselige blad kan sås i april for sommeravling, eller i juni / juli for vinteravling. Så dem på vokseplassen eller i potter og plant dem ut så snart de er store nok.


For mer informasjon og henvisninger til litteratur og internettsider, se faktaside om sikori.
Se flere bilder av sikori.
Se frimerker med sikori som motiv.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad