Ryllik er en svært vanlig plante i Norge, og finnes ellers utbredt i de fleste strøk av verden med temperert klima. Tradisjonene knyttet til bruk av ryllik som medisin er mangfoldige, og den har helt fram til våre dager vært en av de mest populære legeplantene her i landet. Særlig nordpå var den regnet som et universalmiddel. Planten har helt fram til våre dager beholdt sitt gamle ry som middel mot tannverk, og som blodstillende middel ved indre og ytre blødninger. Te av ryllik ble drukket mot forkjølelse og fordøyelsesbesvær, og kvinner har brukt den ved menstruasjonsforstyrrelser og utflod. Ryllik har ellers vært anvendt mot nyrestein, urinveisplager og sengevæting, astma og bronkitt, appetittløshet, diaré og innvollsorm, skjørbuk,  blodmangel, hodepine og gikt.

De sammentrekkende og antiseptiske egenskapene til ryllik fremmer helbredelse av kutt, sår og hudbetennelser, demper diaré og stanser blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen. Plantens antiseptiske egenskapene gjør at den kan dempe infeksjoner som mage- og tarmkatarr. Bitterstoffene stimulerer leverfunksjonen, mens den krampeløsende virkningen lindrer luftplager, kramper, kolikk og dårlig fordøyelse som er nervøst betinget.

Inntatt som en varm urtete er ryllik god for å bekjempe feber og infeksjoner ved forkjølelse, influensa, hoste og sår hals. Brukt som varmt avkok vil den fremkalle svette, som kjøler ned feber og driver ut giftstoffer. Fordi ryllik stimulerer blodomløpet, vil den også kunne lindre åreknuter, hemoroider og årebetennelse, samtidig som blodtrykket kan reduseres. Rylliks urindrivende effekt styrker utskillelsen av væske og giftstoffer via urinen.

Det er mange kjemisk aktive virkestoffer i ryllik. Chamazulen, som forekommer i den eteriske oljen, har markant betennelseshemmende og antiallergisk virkning. Sesquiterpenlaktoner hjelper til å stanse blødninger. Flavonoidene er sannsynligvis ansvarlig for ryllikens krampeløsende virkning, og plantens innhold av kamfer og eugenol er nok forklaringen på at planten hadde ry for å kunne døyve tannverk.

Ryllik inneholder små mengder av det giftige stoffet thujon og bør derfor inntas i begrensede mengder og aldri over lengre tid. Store doser kan gi hodepine og svimmelhet, og forårsake hudirritasjon. Noen personer får allergiske reaksjoner av ryllik, og disse må ikke bruke planten som medisin.