Rundbelg er svært lite omtalt i urtemedisinsk litteratur. Artsnavnet vulneraria viser imidlertid til den folkemedisinske bruken av planten som sårmiddel. Dette er også urtens viktigste bruksområde. Innholdet av garvestoffer gjør at rundbelg virker astringerende (sammentrekkende) og dermed sårhelende. Et avkok av planten kan brukes som kompress eller i bad for behandling av småsår, skrammer, verkesår, utslett og eksem, og i gurglevann til munnvask.

De tørkede blomstene kan brukes innvortes som urtete. En slik te anvendes som middel mot forstoppelse og som et generelt styrkemiddel om våren. Urtete av rundbelg virker urindrivende, svakt avførende og styrkende på magen. Vanlig dosering som urtete er 2 teskjeer tørket blomst til en kopp kokende vann.

Forskning har vist at pigmentet i rundbelgblomster inneholder flavonoider, som er svært interessante forbindelser med et vidt spekter av medisinske virkninger. Det trengs imidlertid mer forskning for å klarlegge urtens fulle potensial som medisinplante.

Planten kan brukes frisk, eller høstes når den blomstrer og tørkes for seinere bruk.