Vi har fem arter av perikum som er viltvoksende i Norge, men bare to av dem, firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er forholdsvis vanlige. Det er disse to artene som har blitt brukt i folkemedisinen her i landet, og da ofte om hverandre. Den arten som i våre dager regnes som den store medisinplanten, er prikkperikum. Arten heter johannesurt på svensk, et navn som nå også brukes mye i Norge.

De gullgule perikumblomstene inneholder pigmentet hypericin som farger huden sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene. I vår folkemedisin ble blomstene brukt en del til urtete, men helst ble de lagt på brennevin, som da fikk rød farge. Perikumbrennevin var et vanlig husråd over hele landet til langt opp på 1900-tallet. Selv om smaken var temmelig stram og bitter, var perikumbrennevinet betraktet som et universalmiddel ved innvortes bruk. Spesielt var det regnet for et ypperlig magemiddel og ble brukt ved fordøyelsesbesvær og kolikk. Som gromiddel på sår var det vanlig å smøre på perikumolje, et uttrekk av stoffene i de blomstrende toppene av planten i mandelolje eller en annen baseolje.

I våre dager er det som et antidepressivt middel at perikum har størst anvendelse. Prikkperikum påstås av enkelte å være like effektiv som de beste av de moderne, syntetiske legemidlene til behandling av milde former for depresjon. Til forskjell fra konvensjonelle legemidler som anvendes til behandling av depresjoner og angst, fører ikke perikum til svimmelhet eller manglende konsentrasjonsevne, slik at midlet også kan inntas av mennesker som kjører bil. Perikum er dessuten ikke vanedannende, noe som også er en stor fordel. Planten er dessuten effektiv til behandling av premenstruelt syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og en masse andre lidelser.

Utvortes er perikumolje tradisjonelt blitt brukt som sårolje ved forskjellige typer sår, betennelser og irritasjoner, blant annet brannsår og liggesår, samt eksemer og allergier. Kliniske undersøkelser utført i USA i 1975 har stadfestet at selv andre og tredje grads forbrenninger ble leget minst tre ganger så raskt med perikumolje som ved konvensjonell behandling, og med langt mindre arrdannelse.

Det er nå også kjent at prikkperikum besitter egenskaper som et naturlig antibiotikum, dvs. som en naturlig bakterie- og virusdreper. Planten inneholder minst to antibiotiske forbindelser, hyperforin og novoimanin. Til forskjell fra vanlig anvendte antibiotika er ikke virkningen bare basert på at bakteriene blir drept, planten stimulerer også pasientens eget immunforsvar slik at det bedre kan bekjempe infeksjonen.

Bivirkninger ved bruk av prikkperikum er ytterst sjeldne. I enkelte tilfeller kan perikum gi fordøyelsesproblemer, tretthet eller allergiske reaksjoner. I svært store mengder kan planten føre til hudreaksjoner som minner om soleksem, og da oftest hos personer som fra før har en særlig lysømfintlig hud. Slik fotosensibilitet overfor perikum er imidlertid svært sjelden rapportert.