Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. Gerard skrev i sin "Herball" (1597) at "lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene". Linné brukte bl.a. navnet karört om planten fordi de tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.

Mjødurt spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble seinere syntetisert, og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Uheldigvis forårsaket salisylsyren, til forskjell fra urten, så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten var å foretrekke framfor medisinen. I et forsøk på å overvinne dette problemet ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet, og gitt navnet aspirin. Navnet kommer av en kombinasjon av a for acetyl og spirin fra Spiraea, som var det latinske slektsnavnet på planten på den tiden. Acetylsalisylsyre selges i enorme mengder over hele verden som et smertestillende middel.