Den aromatiske malurten har siden oldtidens Egypt vært høyt verdsatt på grunn av sine medisinske egenskaper, særlig for sin styrkende effekt på leveren og fordøyelsessystemet, og som ormemiddel. Helt siden middelalderen er malurt blitt brukt som krydderi i øl fordi man mente den kunne forhindre beruselse. Planten er også anbefalt mot sjøsyke, og hvis man drakk et avkok av planten om morgenen, kunne det fjerne lystens begjær. Når man drakk malurtavkok, kunne det ellers forhindre at man fikk innvollsorm. Avkok av planten er brukt til å vaske kroppen med, og på den måten kunne man forebygge pest. Ellers skulle røyken av brent malurt holde utøy vekk fra kroppen.

Den viktigste ingrediensen i malurt er en eterisk olje som hovedsakelig består av absinthol, tujon, og bitterstoffer. Tujon kan paralysere rundormer og muligens andre parasitter, og gir på den måten kroppen mulighet til å kvitte seg med dem. Andre innholdsstoffer i malurt kan også være med på å bekjempe parasitter, men på grunn av at tujon kan sløve sentralnervesystemet, anser de fleste ekspertene at malurt er for farlig å bruke til slike formål.

Malurt var tidligere brukt i drikken absint, som var populær fra 1880-årene og ut på 1900-tallet. Absint virket nærmest narkotisk, og påvirket de delene av hjernen som har sammenheng med smerte og angst. Drikken fremkalte en drømmende og kreativ tilstand, og kunne gi personen et annet syn på virkeligheten. Inntatt jevnlig i større mengder ga imidlertid drikken alvorlige skader med epilepsilignende kramper og sinnssykdom. På grunn av de kraftige bivirkningene, og at man lett blir avhengig av malurt, er malurtbrennevinet absint nå forbudt i de fleste land.

Malurt er særlig nyttig for mennesker med svak fordøyelse. Den stimulerer appetitten ved å øke utskillelsen av spytt, magesyre og galle, og forbedrer derfor fordøyelsen og opptaket av næringsstoffer. Malurt lindrer ved krampeaktige tilstander i magetarmkanalen og ved kronisk betennelse i mageslimhinnen, men må ikke brukes ved sår i magetarmkanalen. Hvis den inntas regelmessig over en viss periode, styrker den langsomt fordøyelsen og hjelper kroppen til å gjenvinne full vitalitet etter lengre tids sykdom. Foruten de ovennevnte bruksområdene anbefales malurt ved halsbrann og magekatarr.

Utvortes kan malurt brukes som et liniment eller kompress på skrammer, såre muskler, insektstikk og smerter, og til vask mot lus, skabb og kløende hud. Utvortes bruk kan imidlertid forårsake utslett hos følsomme personer, og malurt kan, som de fleste artene i kurvplantefamilien, være allergifremkallende.

Selv om malurt inneholder eterisk olje, brukes ikke denne oljen i aromaterapi, verken innvortes eller utvortes. Den eteriske oljen kan nemlig forårsake rastløshet, mareritt, oppkast og i ekstreme tilfeller hjerneskader. Malurtolje brukes enkelte ganger som en hudirriterende ingrediens i farmasøytiske preparater og som et duftstoff i parfymer, kosmetikk og toalettartikler.