Åkersnelle er av folk flest mye bedre kjent som kjerringrokk, og er en av de åtte snelle-artene som vokser vilt i Norge. Navnene snelle og kjerringrokk sikter til likheten mellom de sporebærende skuddene som kommer om våren og gammeldags spinneredskaper.

Åkersnellen er en rik kilde til kisel (silisium) og andre mineraler, noe som gjør den verdifull både som en helbredende urt og som et nærende styrkemiddel. Den er spesielt velegnet for urinveiene, hvor den fungerer mildt urindrivende, lindrende og legende ved irritasjoner og infeksjoner.

Tørket sommerstengel av åkersnelle inneholder kiselsyre i mengder varierende mellom 3 og 16%, saponin, flavonoider og garvestoffer. Opptak av kisel i kroppen kan føre til økt produksjon hvite blodlegemer, noe som bedrer kroppens motstandskraft mot infeksjoner gjennom et sterkere immunforsvar. Kiselsyren øker også elastisiteten og motstandskraften i hud og bindevev, og fremskynder koaguleringsprosessen. Garvestoffene virker også blodstillende og sårlegende. Virkningen av de ulike innholdsstoffene kan forklare bruken av åkersnelle ved tarmkatarr og tarminfeksjoner, så vel som ved hudlidelser og blødninger.

I dag benyttes kjerringrokk først og fremst som et middel ved urinveisinfeksjoner og for å gi styrke til hår og negler. Urten hjelper til med å fjerne overflødige fettstoffer fra huden og håret, og er antatt å gjøre håret sterkere, tykkere og mer spenstig. Åkersnelle brukes derfor i flere urtebaserte skjønnhetsprodukter for hud, hår og negler.

Åkersnelle bidrar til hurtigere reparasjon av ødelagt bindevev, samt til å øke dets styrke og elastisitet. Planten ordineres også til behandling av gikt og leddbetennelse, mot brystsykdommer som emfysem, mot kronisk oppsvulmede bein og forskjellige andre sykdommer. Et avkok av planten tilsatt et bad er nyttig ved langsomt legende forstuinger og brudd, samt visse irritable hudlidelser som eksem.

Ved bruk av kjerringrokkte mot urinveislidelser bør urten kokes i minst 10 minutter for å få ut mest mulig av kiselstoffene. Mange foretrekker å drikke teen kald eller ta urtekapsler på grunn av den vonde smaken, som skyldes garvestoffene i planten. Store mengder av den friske planten kan være giftig. Dette er fordi planten inneholder enzymet thiaminase, en substans som kan berøve kroppen for vitamin B1. Thiaminase blir ødelagt av varme, så i normale mengder er kjerringrokk sikker å bruke når urten blir kokt.