I eldre tider var Islandslav høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin. Islandslav var offisinell i Norge frem til 1885, og planten ble brukt i urteteer mot hoste og forkjølelse. Laven ble også anbefalt mot astma og tæring (tuberkulose), og den skulle være god for magen. I tillegg til den vanlige bruken som et middel mot hoste og fordøyelsesproblemer, er islandslav også blitt benyttet ved nyre- og blæreproblemer, lungesykdommer, og utvortes for å fremme heling av saktegroende sår. Mot struma la man et grøtomslag med islandslav om halsen, og lå med dette om natten. Det er en logisk forklaring på dette, da laven inneholder mye jod.

Moderne vitenskapelige undersøkelser støtter den tradisjonelle bruken av islandslav ved hoste, forkjølelse og luftveisplager, og ved mageproblemer. 40-50% av laven består av slimdannende polysakkarider. Slimstoffene ekspanderer til en klissete masse når de kommer i kontakt med væske, og denne massen mykgjør og beskytter såre og betente slimhinner som oppstår ved hoste, forkjølelse eller kronisk bronkitt. Slimstoffene kan fordøyes i tarmene, noe som forklarer hvorfor folk instinktivt tydde til islandslav for å fylle magen når de ikke hadde noe annet å spise. Det andre gruppen aktive innholdsstoffer i islandslav er bitterstoffene. De stimulerer utskillelsen av spytt og magesyre, noe som styrker magen og appetitten.

Behandlingen av islandslav er avhengig av hva den skal brukes til. For å lage et hosteremedium må mest mulig av bitterstoffene fjernes, da de er mer til skade enn gagn. Det gjøres ved å koke opp laven i vann, for så å helle ut kokevannet, før laven kokes videre i nytt vann. Med denne metoden fjernes uheldigvis også det som måtte finnes av bakteriebekjempende innholdsstoffer. For bruk ved mageproblemer bør ikke laven kokes, men man lager en urtete på vanlig måte ved å la laven trekke i varmt vann. Dette gir en te som inneholder mye bitterstoffer, men lite stivelse. Denne drikken smaker imidlertid meget bittert, og mange vil derfor foretrekke å søte teen. Vanlig dosering er å helle en kopp med kokende vann over 1-2 teskjeer knust lav, og la dette trekke noen minutter. Denne teen drikkes før måltidene, gjerne flere ganger om dagen.

Protolichesterinsyre fra islandslav er funnet å ha antibakterielle egenskaper mot Mycobacterium tuberculosis, Streptococcus pyogenes og Staphylococcus aureus. Denne lavsyren har i laboratorieforsøk videre vist krefthemmende effekt hos mus, og hemmende virkning på HIV-1, viruset som forårsaker AIDS. Selv om slike studier er interessante, kreves det mye mer forskning omkring disse funnene før man kan konkludere med at laven har potensiale til å beskytte mot HIV-infeksjoner. Ekstrakter av islandslav er nylig funnet å hemme veksten av Heliobacter pylori, en bakterie som antas å stå i sammenheng med dannelsen av magesår og sår på tolvfingertarmen. Ellers har laven vist seg å ha en generelt stimulerende effekt på immunforsvaret.

I våre dager blir ekstrakter av islandslav ofte tilsatt hoste- og forkjølelsesmedisiner, slik som drops og instante urteteer.