|
Gjetertaske har vært brukt i medisinen helt siden oldtiden,
og den opptrer i mange av middelalderens legebøker som et blodstillende
middel. For eksempel anbefaler Henrik Harpestreng den mot neseblod og
menstruasjonsblødning. Den ble også brukt ved sterke blødninger etter fødsler.
Under første verdenskrig ble gjetertaske brukt av soldater som et
alternativt blodstillende middel når lagrene av tradisjonelle midler tok
slutt.
I våre dager anbefaler urteleger å bruke gjetertaske ved både
indre og ytre blødninger, særlig menstruasjonsblødninger, blødninger
etter fødselen, blod i urinen og blod i oppkast. Utvortes får den sår
til å gro, og kan lindrer åreknuter og hemoroider hvis man bruker den i
omslag på de aktuelle stedene. Noen foreskriver også gjetertaske til
behandling av blærekatarr, diaré og plager i fordøyelsessystemet.
Gjetertaskens evne til å stoppe blødninger kan skyldes et
planteprotein som virker på sammen måte som hormonet oxytocin. Oxytocin
stimulerer sammentrekningene av den glatte muskulaturen som omgir blodårene,
særlig de i livmoren. Forsøk har vist at urtens evne til å minske eller
stoppe blødninger også kan skyldes at den fremskynder koaguleringen av
blodet. Urten virker også styrkende på livmoren, noe som kan forklare
hvorfor kvinner har hatt tradisjon for å bruke gjetertaske etter fødsler
for å få magen tilbake i normal størrelse.
Te av gjetertaske stimulerer tarmvirksomheten og virker avførende.
Den har også regulerende og styrkende virkning på blodsirkulasjonen. Ved
halsbyll kan man gurgle seg med lunken gjetertaske-te, og ved neseblødning
kan man trekke te opp i nesen. Da urteteen virker astringerende, kan den
brukes til å desinfisere urinveiene ved blærebetennelser.
Gjetertaske er blitt brukt som mat i hundrevis av år.
Bladene er rike på vitamin A, B og C, og kan tilsettes salater eller
kokes som en grønnsak. Frøkapslene har en pepperaktig smak, og frøene
kan om nødvendig erstatte sennepsfrø. I Japan er gjetertaske en viktig
ingrediens i en ris- og byggsuppe som tradisjonelt spises den 7.
januar.
|