Djevleklo er en flerårig urt som vokser i savanneområdene i Kalahari i Sør-Afrika. Planten kryper langs bakken og kan bli ca. 1,5 m lang. Blomstene er store og klokkeformede med rød eller lilla farge. Frukten er en forvedet kapsel som får lange, krokete tagger, og det er fruktens bygning som er opphav til slektsnavnet (av gresk harpagos = hake eller klo). De harde og tornete fruktene fester seg lett i pelsen eller på føttene til husdyr på beite, og kan på den måten være skadelige. På Madagaskar brukes fruktene som musefeller. Roten er en pelerot med sekundære ammerøtter. Drogen skal bestå av bare disse ammerøttene, som er omtrent 20 cm lange og 6 cm tykke. Det er vanskelig å male opp tørket droge uten at den klistrer seg sammen. Derfor raspes røttene opp mens de er friske. Etter tørking brukes de i kapsler eller til å lage te av.

Djevleklo ble introdusert til vestlig medisin av G. H. Mehnert, en sørafrikansk bonde som hadde observert at lokalbefolkningen brukte avkok av de tørkede rotknollene til å behandle ulike sykdommer, særlig revmatiske smerter og plager knyttet til fordøyelsen. Djevleklo er en bitter, astringerende, beroligende og smertestillende urt som demper betennelser og stimulerer fordøyelsessystemet og lymfesystemet. Planten er også appetittstimulerende, urindrivende og blodrensende, og den kan bidra til å senke blodsukker- og kolesterolverdiene. Djevleklo kan brukes innvortes i form av tabletter, kapsler eller te, og utvortes i hudpleieprodukter. Til behandling av urinsyregikt kan djevleklo kombineres med sellerifrø, bukkeblad og mjødurt i en urtete.

Innvortes anvendes urten mest ved leddbetennelser, revmatisme, spondylose (leddslitasje i ryggradens ledd, en degenerativ, ikke betennelsesaktig forandring i leddene mellom virvlene med påvirkning på leddbrusken og mellomvirvelskiven samt påleiring av benvev på leddflatens kanter), karpaltunnelsyndrom (en tilstand som gjør at en av underarmens store nerver utsettes for langvarig trykk ved sin passasje ut i hånden forbi håndleddet), gikt, senebetennelser, fibromyalgi, neuralgier (nervesmerter) og fordøyelsesproblemer der galleblæren og bukspyttkjertelen er involvert. Et avkok av djevleklo er en av de mest kraftfulle bitterstoffdrogene som kjennes, og urtens bitre stoffer stimulerer og styrker fordøyelsessystemet. Mange revmatiske tilstander knyttes til dårlig fordøyelse og svakt næringsopptak, og urtens stimulerende virkning på magesekken og galleblæren kan derfor bidra til dens generelle terapeutiske verdi mot leddgikt.

Utvortes brukes urten ved leddbetennelser og revmatiske smerter i leddene, i tillegg til at den kan brukes til å behandle hudsykdommer.

Da djevleklo har en avslappende virkning på pulsårene, kan urten virke blodtrykksenkende. Siden den også kan minske styrken på hjerteslagene og senke pulsen, bør innvorte bruk av urten unngås av de som har hjerteplager. Inntatt i store doser kan djevleklo forårsake diaré. Hvis dette skjer, bør man redusere dosen og innta urten på tom mage. Urten bør pga. effekten av bitterstoffene ikke brukes ved akutt magebesvær eller hvis man har magesår eller sår på tolvfingertarmen. Djevleklo er kontraindikert under graviditet da urten kan forårsake livmorsammentrekninger. Utvortes bruk av djevleklo bør kunne skje uten noen form for risiko.