Bivoks fås fra bikuber. Biene skiller ut voksen fra bakkroppen og bruker den til å bygge vegger og lokk på yngelcellene og honninglagrene på rammene i bikuben. Jo mer pollen og andre vegetabilske vokskilder biene spiser,  jo mer voks produserer de.

Bivoks brukes som fortykningsmiddel i salver og kremer. Voksen kan lagres hvor lenge som helst, man har funnet 5000 år gammel bivoks som er uforandret. Den tar ikke opp oksygen fra lufta, og harskner derfor ikke. Den påvirkes heller ikke av vann. Mest påvirkes bivoks av temperaturen. Den smelter i varme, og krymper og kan sprekke i kulde.

Bivoks tas ikke opp av huden, men legger seg som en beskyttende, voksaktig hinne utenpå. Voksen er mer vannavvisende enn olje og fett, men tetter ikke porene i huden slik som f.eks. parafin gjør. Den beskyttende effekten gjør at irritert hud får fred og ro.

I kinesisk medisin brukes bivoks (oppløst i varm alkohol eller vin) til å behandle diaré og hikke. På lignende måte er den blitt brukt i vestlig medisin, i antikken f.eks. ved dysenteri, og inn på 1900-tallet ved ulike tarmsykdommer. Ved regelmessig å tygge på pollenrik bivoks gjennom vinterhalvåret kan man unngå rennende nese og oppsvulmede bihuler når forkjølelsene herjer. Det kan også være med å forebygge pollenallergi og lindre plagene som mange har om våren. Bivoksen må da være fersk, og stamme fra det området man bor i (slik at den inneholder pollen av de typene man reagerer på).

Bivoks (E-901) brukes også til overflatebehandling av næringsmidler, f.eks. frukt, godteri og konditorprodukter, og er godkjent til slik bruk i Norge.

Purity Herbs bruker bivoks i alle sine kremer.