Apotekerkattost virker legende på slimhinnene i de øvre luftveier, i munn og svelg. Urten inneholder svært mye slimstoffer som dekker over betent vev med et beskyttende lag. Planten kan være til god hjelp ved hoste, strupekatarr og heshet. Når overanstrengelse av stemmebåndene er årsak til hesheten, hjelper det raskt når man drikker eller gurgler seg med te av apotekerkattost. For ikke å ødelegge det legende planteslimet i kattost-te bør den ikke lages med kokende vann, men man må heller la blomster og blad få trekke natten over i lunkent vann. Malvablomster inngår i mange teblandinger mot hoste, og ekstrakt av apotekerkattost forekommer i en mengde dropstyper som skal lindre sår hals og hoste.

På grunn av innholdet av slimstoffer virker te av apotekerkattost også bra på betennelser i mage- og tarmslimhinnene. I eldre tider pleide man å koke grøt på planten hvis man hadde problemer med fordøyelsen. Når bladene kokes med vann, blir de til en slimete substans som kan få fart på en treg mage.

De kokte bladene har dessuten vært brukt på sår og byller som ikke ville gro. Dette er virksomt fordi urten virker både oppmyknende og astringerende. Utvortes er kaldtvannsuttrekk av urten er blitt anvendt som gurglevann, til omslag eller til vask ved hudutslett, fuktig eksem, kviser og hevelser. Apotekerkattost kan anvendes i ansiktsvann for sart hud. Et omslag med et kraftig uttrekk av kattost hjelper til å trekke ut giftstoffer, og kan bl.a. virke lindrende på insektstikk. Avkok av hele planten tilsatt badevannet virker smertelindrende og krampeløsende, spesielt i blære og livmor, og lindrer smerter ved galle- og nyrestein.

Apotekerkattost er også anvendelig som mat. På smak minner frøene om unge hasselnøtter, og de kan fint inngå i grønne salater. At kattost er en gammel kjøkkenurt, er nok gått i glemmeboken for de fleste av oss, men både bladene, blomstene og de grønne frøene er verd å ta med til kjøkkenet.