Den eteriske oljen av anis lages ved dampdestillasjon av frøene (fruktene). Det er en fargeløs eller blekt gul væske med en varm, karakteristisk, kryddersøt duft. Oljen er angitt å ha følgende egenskaper: Antiseptisk, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, svettedrivende, melkedrivende, stimulerende og magestyrkende.

Anisolje brukes av den farmasøytiske industrien i hostesaft og pastiller, og til å dekke over dårlige smaker i legemidler. Også brukt som duft- og smaksstoff i såper, tannkremer, kosmetikk og parfymer.

Urteleger anbefaler anis for å rense luftveiene, som middel mot hoste, for å fremme en god fordøyelse, motvirke tarmgass, magekramper, spedbarnskolikk, dårlig ånde, kvalme (inklusive morgenkvalme) og tallrike andre plager. Noen fremholder verdien av anis for hormonsystemet, og bruker den til å fremme produksjonen av morsmelk, fremkalle fødsel og for å øke libido hos både kvinner og menn.

Stoffet anetol, som finnes i anisolje, er kjent for å kunne forårsake utslett, og bør derfor unngås i store konsentrasjoner av personer med allergier og hudbetennelser. En polymer av anetol regnes av urteleger som en østrogenlignende forbindelse, noe som kan forklare den tradisjonelle bruken til å stimulere melkeproduksjonen. Østrogenvirkningen anses som svak, og den er ikke testet på kvinner. På grunn av den østrogenlignende effekten til anetol, bør ikke gravide bruke anis annet enn som smakstilsetning i matvarer. Anis har antibakterielle og insektavskrekkende egenskaper, og det forklarer hvorfor urten i mange generasjoner er blitt brukt mot lus og skabb.