|
Det naturlige strålemiljøet
Så lenge jorda har eksistert, har alt liv vært utsatt for
naturlig stråling. Alle organismer har gjennom evolusjonen tilpasset seg dette
strålemiljøet og er faktisk avhengig av det. Naturlig stråling som har en
negativ innvirkning på dyr og planter blir så langt det lar seg gjøre unngått
av de ulike organismene. Dyr har instinkter som forteller dem hvor de har godt
av å oppholde seg, og hvor det er et skadelig strålemiljø. Vi mennesker har i
stor grad mistet våre instinkter, og de fleste av oss er derfor ikke i stand
til å sanse variasjoner i det naturlige strålemiljøet slik dyr vanligvis er.
Tilfeldige variasjoner i det naturlige strålemiljøet
har vist seg å ha en innflytelse på menneskers helse når de i lengre tid
oppholder seg på slike strålebelastede steder. Elektrofysikalske målinger på
et menneske som oppholder seg på et såkalt geopatogent sted viser en større
irritasjon av nervesystemet i forhold til om personene oppholder seg på et nøytralt
sted. En slik påvirkning fører sjelden til umiddelbare reaksjoner i kroppen,
men utsettes vi for slik belastning gjennom mange år, kan kroppen ta skade av
den. Når vi sover, foregår det en viktig regenerasjonsprosess i kroppen vår,
og da er den ekstra utsatt for påvirkninger. Derfor er det viktig å unngå strålebelastninger
på soveplassen.
Geobiologisk forskning
Uttrykket "geobiologi" ble først brukt av den tyske
legen dr. Ernst Hartmann (1915 - 1992). Hartmann var en vanlig landsbylege og
oppdaget at de helseproblemene som mange av hans pasienter hadde var resistente mot
terapi. Etter at de flyttet til en ny soveplass, ble imidlertid pasientene bedre. Han var en av
svært få leger som ikke ignorerte såkalte "uvitenskapelige metoder"
og begynte som ung lege å lære av gamle ønskekvisteksperter. Hartmann satte
seg inn i den forskningen som Freiherr von Pohl hadde gjort tidligere på
1900-tallet, hvor det kunne dokumenteres en sammenheng mellom vannårer og
kreftsykdommer i den lille tyske byen Vilbisburg. Dette var for Hartmann
begynnelsen på en over 50 år lang forskning rundt de såkalte jordstrålefenomenene.
Hartmann dannet på 1960-tallet "Den tyske
forskningskretsen for geobiologi" som etter hvert fikk mer enn 1000
medlemmer fra mange land. I dag kan vi takke Hartmann for den omfangsrike
kunnskapen om geobiologiske sammenhenger som han etterlot seg. Forskningskretsen
har gjennom årene hatt et omfattende samarbeid med en rekke universiteter.
Dokumentasjonen av geobiologiske fenomener har vært så imponerende at den
tyske regjeringen har investert rundt 1,2 millioner kroner i forskning på bruk
av ønskekvist, et redskap som fremdeles er uunnværlig for å påvise
variasjoner i den naturlige miljøstrålingen.
Med bakgrunn i sin forskning kunne Hartmann bekrefte at
mennesker påvirkes biologisk av:
- underjordiske
vannårer og metallårer
- geologiske forkastningssoner
- det
såkalte globalgitteret, også kalt Hartmann-gitteret
- radongass
- og
i tillegg bestemte typer teknisk stråling.
Gjennom de årene han virket, utviklet Hartmann
registreringsmetoder for å påvise miljøstråling og dokumentere virkningen av
slik stråling, og utdannet medlemmene i Den tyske forskningskretsen for
geobiologi i disse metodene. I Tyskland finnes det i dag et betydelig antall
geobiologiske rådgivere som ofte arbeider sammen med leger og terapeuter.
Geobiologiske fenomener og sykdom
Det finnes en hel
rekke sykdommer som kan stå i sammenheng med geobiologiske fenomener. Noen
ganger dreier det seg om lettere plager som kronisk hodepine, søvnvansker,
krampetilstander eller betennelser i enkelte deler av kroppen. Andre pasienter
utvikler degenerative sykdommer som for eksempel revmatisme og kreft. Det finnes
noen leger (dessverre alt for få), som har spesialisert seg på helhetlig
kreftbehandling. Slike leger foreslår ofte at pasientene må få foretatt en
generell geobiologisk undersøkelse av sitt bo- og arbeidsmiljø. Ofte vil
pasienter som har vist resistens mot ulike terapier, oppleve at behandlingen
virker etter en sanering av miljøstrålingen på sove- og/eller arbeidsplassen.
Den geobiologiske
forskningen som er blitt gjort av Hartmann og andre i løpet av de siste 50 år
er enda ikke offentlig anerkjent i Norge. Innenfor det norske helsevesenet blir
emnet fremdeles ignorert og mistenkeliggjort, selv om det finnes rikelig med
dokumentasjon om geobiologiske innvirkninger på mennesker. Noe av forklaringen
på den manglende, offentlige interessen i Norge kan skyldes at mesteparten av
litteraturen om emnet foreligger på tysk.
|
