Startside > Geobiologi > Avskjerming - eller ikke?

Det finnes mange personer som reiser rundt og ”avskjermer” både vannårer og elektromagnetiske felt, og mye forskjellig og finurlig utstyr blir brukt. Det går an å skjerme for elektromagnetisk stråling og etterpå måle med måleapparater at avskjermingen virker. Noe annet er det imidlertid med vannårer. Jeg tror bestemt det også er mulig å skjerme for negativ påvirkning fra vannårer, men her er forholdene mye mer komplisert. Jeg har valgt ikke å foreta avskjerming av vannårer, og her er grunnene:

1. Jeg har en grunnleggende kritisk holdning til manipulering av miljøet. Mange mennesker tror at de kan tilpasse naturen slik at den skal være mest mulig ”snill” med oss. Det beste er imidlertid å gjøre som dyrene, nemlig å forholde seg til naturlige påvirkninger på en måte som gjør at de er til minst mulig belastning uten at de blir manipulert. Det kan ofte oppnås ved bare å flytte senga eller arbeidsplassen til et annet sted hvor strålebelastningen er mindre.
2. Klienter som søker hjelp for strålebelastning er ofte syke, kan hende av en kronisk eller livstruende sykdom. Finner jeg for eksempel at en kreftpasient har sengen sin på en geobiologisk belastet sone, er det uforsvarlig å bruke et eller annet avskjermingsutstyr og etterpå påstå at nå er alt i orden. I snart hundre år har det vært kjent at kreft ofte står i sammenheng med sterkt belastede soner. Det avskjermingsutstyret som finnes på markedet er ikke skikkelig vitenskapelig testet, og i alle fall ikke testet over lengre tid i forhold til kreftpasienter. Jeg kan derfor ikke med god samvittighet overta ansvaret og la pasienten fortsette med å ligge på et sted som kan være en medvirkende årsak til sykdommen, eller som forhindrer virkningen av terapeutiske tiltak som kan redde pasientens liv.
3. Flere har gjort den erfaringen at avskjermingsutstyr kan virke en stund, men at virkningen forsvinner etter hvert. Hvis slikt utstyr skal brukes forsvarlig, bør både utstyret og klientens reaksjoner kontrolleres jevnlig så lenge utstyret er på plass og pasienten fremdeles ligger på et belastet sted. Dette blir sjelden eller aldri gjort. Selv om kunden gis noen ukers returrett for utstyret, har selgeren som regel mistet interesse for klienten etter at utstyret er levert og montert. Skulle du etter 3-4 måneder merke at utstyret ikke lenger virker, kan du bare kaste det i søpla uten å kunne kreve økonomisk kompensasjon.
4. Dersom det blir avskjermet, bør vi helst vite hva som skjer med de forstyrrende, usynlige energifeltene. Blir de fullstendig fjernet eller nøytralisert? Blir de kanskje bare dekket over av andre energifelter og forstetter å virke i bakgrunnen? Blir de problematiske energifeltene kanskje flyttet til naboen? De fleste som selger og monterer avskjermingsutstyr har vanskeligheter med å besvare disse spørsmålene, og enda vanskeligere med å kunne dokumentere at det de tror, er riktig.
5. Dersom avskjermingsutstyret virkelig fører til at en pasient føler seg bedre, trenger ikke dette bety at sykdomsprosessen stoppes eller snus. Det er også en mulighet at det bare er symptomene som forsvinner, og at selve årsaken fremdeles virker. Det kan sammenlignes med at en tannlege gir pasienten bedøvelse eller smertestillende midler og så påstår at nå er problemet over, selv om det fremdeles er betennelse i tanna. Virkningen av avskjerming blir som regel ikke sjekket medisinsk på en god nok måte.

Hvis du går inn for avskjermingstiltak mot stråling fra vannårer, må dette være ditt eget valg. Jeg vil ikke ”omvende” overbeviste klienter og leverandører av avskjermingsutstyr, men heller gjøre oppmerksom på at problemene knyttet til avskjerming er meget sammensatte og uoversiktlige.