Startside > Geobiologi > Artikler om geobiologi og stråling > Grenseverdier

Det er meget stor avstand mellom de grenseverdiene for elektromagnetisk stråling som myndighetene har fastsatt, og de grenseverdiene som geobiologer og en del andre sakkyndige mener bør gjelde som føre var-verdier.

100 mikrotesla

Denne verdien er den offisielle grenseverdien til ICNIRP (Den internasjonale strålevernkommisjonen) for befolkningens langtidseksponering. Det finnes neppe høyspentledninger i Norge som stråler ut så mye som 100 mikrotesla på litt avstand. Kun inne i store transformatorstasjoner og helt inntil kraftige høyspentlinjer kan denne verdien registreres. Denne grenseverdien for langtidseksponering oppfattes som grotesk og urealistisk høy av kritiske forskere, terapeuter og geobiologer.

1 mikrotesla

Denne feltstyrken viste den største overhyppigheten av misdannelser ved embryoutvikling hos kyllinger i forskning utført av Delgado.

0,4 mikrotesla = 400 nanotesla

Britiske strålevernmyndigheter knyttet i år 2001 denne feltverdien til en mulig kreftrisiko for barn som bor i områder med slike felt. Forskningen til Det danske Cancerregister oppfatter denne verdien som grense for økt fare for en kombinasjon av lymfekreft, hjernesvulst og leukemi hos barn. 

0,2 mikrotesla = 200 nanotesla

LO i Sverige har satt denne grensen som uoffisiell maksimalgrense for industri- og dataarbeidsplasser ved 5 timers daglig eksponering. Dataindustrien har i de siste fem årene holdt seg til denne uoffisielle grenseverdien. Svensk Statsbygg tillater heller ingen bygg hvor det forekommer større feltverdier enn 200 nanotesla. 

0,1 mikrotesla = 100 nanotesla

En vitenskapelig undersøkelse med Det danske Cancerregister som oppdragsgiver kom fram til vurderingen at denne feltverdien gir en økt risiko for lymfekreft hos barn som bor i slike felt. 

0,05 mikrotesla = 50 nanotesla

Oppfattes i geobiologien (og av alternative leger) som maksimalgrense for felt som friske, voksne mennesker bør bli utsatt for på soveplassen. 

0,03 mikrotesla = 30 nanotesla

Oppfattes i geobiologien (og av alternative leger) som maksimalgrense for felt som friske barn bør bli utsatt for på soveplassen. 

Ingen feltstyrke

Anbefales for kreftpasienter, kronisk syke mennesker eller mennesker med andre livstruende sykdommer både på sove- og arbeidsplass. Denne verdien bør også gjelde for kreftpasienter i rekonvalesens. 

Lavfrekvente felt

De angitte verdiene i oversikten over dreier seg om lavfrekvente, elektromagnetiske felt som altså måles i mikrotesla eller nanotesla. Tidligere ble elektromagnetisk feltstyrke ofte målt i gauss, en måleenhet som fremdeles brukes en del blant annet i USA (1 gauss = 10 ^{- 4} tesla). Lavfrekvente felt stammer fra bruk av elektrisitet med en frekvens på 50 Hz. Strålekilder kan befinne seg utenfor huset (høyspentledninger, transformatorstasjoner), eller i huset (f.eks. varmekabler i gulv, lysarmaturer, klokkeradio, TV, PC, kjøkkenmaskiner med mer). Strålingen måles med  en feltstyrkemåler, og måleapparatet kan ha en feilkilde på +/- 10%.

Høyfrekvente felt

Høyfrekvente felt (fra f.eks. mobiltelefoner, trådløse hustelefoner, radio, TV og mikrobølgeovner) måles med et annet måleinstrument, og måleenheten er W/m².

Styrken på denne strålingen svinger svært mye, men spissverdiene regnes naturlig nok å ha størst biologisk innflytelse, og det er derfor disse som geobiologer normalt måler. Gjennomsnittsverdiene for stråleintensiteten kan ligge på 10-30% av spissverdiene. (Mobiltelefonselskaper, og andre som har økonomiske interesser knyttet til bruk av høyfrekvent stråling, bruker gjerne gjennomsnittsverdier for at tallene ikke skal virke så skremmende). Geobiologer anbefaler at man på arbeidsplasser ikke utsettes for felt som har spissverdier høyere enn 1000 mikrowatt/m². På soveplassen bør det ikke være høyere verdier enn 200 mikrowatt/m². Ved langtidseksponering anbefales det at spissverdiene ikke overstiger 500 mikrowatt/m².

Merknader:

Det er ikke mulig å vite hvor kraftig eksponering for elektromagnetiske felt hvert enkelt menneske kan tåle, da dette er svært individuelt. El-overfølsomme blir syke av de aller minste feltene, mens andre kan leve i kraftige felt store deler av livet uten at det skaper nevneverdige problemer. Vær imidlertid oppmerksom på at virkningen av elektromagnetisme kan virke adderende, det vil si at effekten ”lagres” i kroppen, og når man har vært eksponert lenge nok, nås et metningspunkt da plager og sykdommer plutselig kan oppstå. Grenseverdiene som geobiologer anbefaler er basert på ”føre var- prinsippet”. Uansett bør man, av forebyggende årsaker, etterstrebe å få redusert påvirkningen av elektromagnetiske felt mest mulig. Dette er spesielt viktig på soveplassen da søvnen bl.a. brukes til å gjenopprette kroppens normaltilstand.