|
Mer informasjon om urten schisandra
Det er som
et adaptogen at schisandra har fått størst oppmerksomhet, da det er en
urt som har evnen til å øke kroppens motstandskraft mot stress. Urten
fungerer på tilsvarende måte som rosenrot (Rhodiola rosea),
ginseng (Panax ginseng) og russisk rot (Eleutherococcus
senticosus), men schisandra betraktes som noe svakere og har sjelden
noen bivirkninger. Det blir påstått at schisandra kan balansere
kroppsfunksjonene, noe som gir seg uttrykk i økt mental klarhet og
større fysisk yteevne og utholdenhet. Schisandra normaliserer
blodsukkeret og blodtrykket, reduserer høye kolesterolverdier, styrker
binyrene og gir energi til RNA- og DNA-molekylene slik at de effektivt
kan gjenoppbygge cellene i kroppen. Schisandra er også en antioksidant
som har vist seg mer effektiv enn vitaminer i å bekjempe frie radikaler.
Urteleger
i østasiatiske land har i århundrer brukt schisandra i sine resepter.
Den regnes i Kina som en av de femti mest fundamentale urtene. Der
verdsettes plantens frukter for deres styrkende, antiseptiske og
astringerende egenskaper. Kineserne har tradisjonelt brukt
schisandrafrukter til å behandle hoste, astma og andre
luftveissykdommer, kronisk diaré, søvnløshet, fysisk utmattelse,
nervesvekkelser, tørste og impotens. Planten har særlig ry for å være
nyremiddel og et mannlig tonikum. Også i russisk folkemedisin har de
stor tiltro til denne urten.
Kinesiske,
japanske og russiske forskere har vist stor interesse for schisandra.
Deres forskning avslører en rekke virkninger på både mennesker og
forsøksdyr. De mer enn 40 ulike lignanene som er funnet i frukten antas
å være de mest aktive innholdsstoffene, og forskerne har fokusert på dem
bl.a. for deres mulig beskyttende effekt på leveren. Tradisjonelt blir
schisandra også brukt ved lunge- og nyresvakhet. Den betraktes som
astringerende (sammentrekkende) av natur, og er mye brukt i behandling
av stressrelatert nervøs utmattelse, tretthet, søvnproblemer, svakhet,
depresjon og glemsomhet. Den er også brukt for å regulere sekresjonen av
fordøyelsesvæsker, ved plager med for mye magesyre, og som middel mot
diaré.
Nylig har
kinesiske leger begynt å behandle neslefeber og andre hudlidelser som
eksem med schisandra, og urten skal være god til å lindre irritert hud i
forbindelse med allergier. Studier utført i tidligere Sovjetunionen
antyder at schisandra kan styrke synet, bl.a. ved å gi utvidet synsfelt
og bedre evnen til å tilpasse seg mørket.
Schisandra
brukes av både menn og kvinner som et styrkemiddel (tonikum) for den
seksuelle energien, og er blitt populær blant kvinner også på grunn av
sitt ry for å kunne forbedre utseendet. Planten øker sekresjonen av
seksuelle væsker og øker den seksuelle utholdenheten, særlig hos menn.
Schisandra
øker gallestrømmen, og personer med gallestein eller blokkerte
galleganger må ikke bruke denne urten. Planten stimulerer også livmoren
og kan sette i gang en fødsel, og urten må derfor ikke brukes av
gravide. Personer med magesår eller som lider av epilepsi bør også unngå
schisandra. Bivirkninger som redusert appetitt, oppblåst mage og utslett
er registrert, men forekommer svært sjelden.
Les mer om schisandra.
|
