| I
middelalderen ble benediktinertistel ansett som botemiddel mot pest.
Det er bitterstoffene i urten som gjør at den stimulerer appetitten
og styrker fordøyelsen. Det skjer gjennom økt utskillelse av
fordøyelsesvæsker fra spyttkjertler, magesekk, bukspyttkjertel,
galleblære og tarmer. Urten brukes gjerne i form av urtete, og kan
være et godt middel ved appetittløshet, dårlig fordøyelse,
luftplager, kolikk, anoreksi og problemer forbundet med dårlig
leverfunksjon, f.eks. hodepine, slapphet og irritabilitet. De
astringerende egenskapene gjør at benediktinertistel også fungerer
bra til behandling av diaré, og utvortes på sår og skader. Urten
virker også urindrivende, svettedrivende og slimløsende, og kan være
nyttig ved luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa.
Den
kan videre brukes ved menstruasjonsplager, og har ry for å kunne øke mengden morsmelk.
Benediktinertistel brukes relativt lite i våre
dagers urtemedisin.
|
